Historisk arkiv

18.10.2000 Spørsmål nr. 18 og 19, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 03.10.2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Finansdepartementet
18.10.2000
Vårt journalnr: 00/4328

Spørsmål nr. 18 og 19, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 03.10.2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

Spørsmål 18:

"Hvilken provenyeffekt vil det ha å beholde sykelønnsordningen som i dag med tillegg av redusert ytelse for 1. og 2. sykedag til hhv. 70 og 90 prosent?"

Spørsmål 19:

"Hvilken provenyeffekt vil det ha å innføre hhv. 1 og 2 karensdager i sykelønnsordningen?"

Svar:

Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Sosial- og helsedepartementet. Svaret er referert nedenfor. Det gjøres spesielt oppmerksom på at tabellene er utformet noe annerledes enn tidligere, ved at virkningene for staten er splittet på (i) folketrygden, (ii) inntektsskatt og konjunkturavgift og (iii) utgifter for arbeidsgiver. Slik provenyberegningen nå er gjort, er det beregningsteknisk ikke gjort fradrag/tillegg for merutgifter/mindreutgifter staten får som arbeidsgiver, jf. redegjørelse nedenfor.

SHDs svar:

Den økonomiske virkningen av endringene angitt i spørsmålene er beregnet i SHDs sykepengemodell. De viktigste forutsetningene som ligger til grunn for denne modellen er:

  1. Det er lagt til grunn at med dagens regelverk fordeler de samlede utgiftene til sykepenger seg med 50 prosent på arbeidsgiver og 50 prosent på folketrygden. Den delen av sykepengeutgiftene som arbeidsgiverne betaler, er fordelt på private, statlige og kommunale arbeidsgivere ut fra hvordan sysselsettingen er fordelt på disse tre sektorene. En har således ikke tatt hensyn til eventuelle ulikheter i fravær mellom privat, statlig og kommunal sektor.
  2. Ved beregning av effekten på hver sektor har en, i tillegg til virkningen på sykepengeutbetalinger, også tatt hensyn til virkningen på inntektsskatt, folketrygdavgift, arbeidsgiveravgift, konjunkturavgift og feriepenger.
  3. Det er som en beregningsteknisk forutsetning lagt til grunn at fraværsmønsteret ikke endrer seg fra nåværende tilpasning.
  4. Beregningene bygger på anslagene for 2001 i St.prp. nr. 1 (2000-2001), som ble lagt fram 4. oktober 2000. Anslagene er i millioner 2001-kroner.

Negative tall indikerer utgiftsøkning eller inntektsbortfall for den aktuelle sektoren, mens positive tall indikerer innsparing. Samlet provenyvirkning for det offentlige blir beregnet som summen av de tre linjene

  • Folketrygden,
  • Inntektsskatt og konjunkturavgift til staten, og
  • Inntektsskatt til kommunene.

Effekten på stat og kommune som arbeidsgivere er således ikke tatt med i provenyvirkningen, dvs. at det ikke er foretatt justering av rammene for kommunesektoren eller statlige virksomheter.

Det er en viss usikkerhet i anslagene, både på grunn av usikkert datagrunnlag og fordi sykepengemodellen bygger på forenklede forutsetninger. Resultatene gis i to alternativer:

  • "Med tariffavtale", hvor en i henhold til gjeldende tariffavtaler forutsetter at alle statlige og kommunale arbeidsgivere og halvparten av de private arbeidsgiverne er forpliktet til å opprettholde full lønn under sykdom.
  • "Uten tariffavtale", hvor det i beregningene ikke er tatt hensyn til slike bindinger.

Som det går fram av tabellene under, er det stor forskjell for alle sektorer om en regner med eller uten tariffavtale. Effekten på folketrygdens sykepengeutbetalinger blir den samme om en regner med eller uten tariffavtale, men nettoeffekten for folketrygden blir likevel forskjellig, fordi bortfallet av arbeidsgiver- og trygdeavgift til folketrygden blir mindre i tilfellet med tariffavtale enn i tilfellet uten tariffavtale.

For de aktuelle tiltakene er det anslått helårsvirkning og førsteårsvirkning ved iverksetting 1. januar og 1. april. Førsteårsvirkningen blir alltid mindre enn helårsvirkningen, også ved iverksetting 1. januar, fordi en forutsetter at endringer bare gjøres gjeldende for nye tilfeller og fordi feriepenger av sykepenger først påløper året etter.

Tabell 18.1, til spørsmål 18:

Effekten av å innføre 70 prosent kompensasjonsnivå første og andre sykedag.

Uten tariffavtale.

Helårsvirkning

Førsteårsvirkning
1. januar

Førsteårsvirkning
1. april

1. Private arbeidsgivere

1 635

1 484

1 113

2. Arbeidstakerne

-1 327

-1 204

-903

3. Folketrygden

-428

-388

-291

4. Inntektsskatt og konjunkturavgift
til staten

-205

-186

-140

5. Staten som arbeidsgiver

157

142

107

6. Inntektsskatt til kommunene

-395

-358

-269

7. Kommunene som arbeidsgivere

562

510

383

Provenyvirkning (3+4+6)

-1 028

-933

-699

Med tariffavtale.

Helårsvirkning

Førsteårsvirkning
1. januar

Førsteårsvirkning
1. april

1. Private arbeidsgivere

818

742

556

2. Arbeidstakerne

-459

-416

-312

3. Folketrygden

-148

-134

-101

4. Inntektsskatt og konjunkturavgift
til staten

-74

-67

-51

5. Staten som arbeidsgiver

0

0

0

6. Inntektsskatt til kommunene

-136

-124

-93

7. Kommunene som arbeidsgivere

0

0

0

Provenyvirkning (3+4+6)

-359

-326

-244

Tabell 18.2, til spørsmål 18:

Effekten av å innføre 90 prosent kompensasjonsnivå første og andre sykedag.

Uten tariffavtale.

Helårsvirkning

Førsteårsvirkning
1. januar

Førsteårsvirkning
1. april

1. Private arbeidsgivere

545

494

371

2. Arbeidstakerne

-442

-401

-301

3. Folketrygden

-143

-129

-97

4. Inntektsskatt og konjunkturavgift
til staten

-68

-62

-47

5. Staten som arbeidsgiver

52

47

36

6. Inntektsskatt til kommunene

-132

-119

-90

7. Kommunene som arbeidsgivere

188

170

128

Provenyvirkning (3+4+6)

-343

-311

-233

Med tariffavtale.

Helårsvirkning

Førsteårsvirkning
1. januar

Førsteårsvirkning
1. april

1. Private arbeidsgivere

272

247

185

2. Arbeidstakerne

-153

-139

-104

3. Folketrygden

-49

-45

-34

4. Inntektsskatt og konjunkturavgift
til staten

-25

-22

-17

5. Staten som arbeidsgiver

0

0

0

6. Inntektsskatt til kommunene

-45

-41

-31

7. Kommunene som arbeidsgivere

0

0

0

Provenyvirkning (3+4+6)

-119

-108

-81

Tabell 19.1, til spørsmål 19:

Effekten av å innføre én karensdag.

Uten tariffavtale.

Helårsvirkning

Førsteårsvirkning
1. januar

Førsteårsvirkning
1. april

1. Private arbeidsgivere

3 115

2 827

2 120

2. Arbeidstakerne

-2 526

-2 293

-1 719

3. Folketrygden

-815

-739

-554

4. Inntektsskatt og konjunkturavgift
til staten

-391

-355

-266

5. Staten som arbeidsgiver

297

270

202

6. Inntektsskatt til kommunene

-752

-682

-512

7. Kommunene som arbeidsgivere

1 071

972

729

Provenyvirkning (3+4+6)

-1 957

-1 776

-1 332

Med tariffavtale.

Helårsvirkning

Førsteårsvirkning
1. januar

Førsteårsvirkning
1. april

1. Private arbeidsgivere

1 558

1 413

1 060

2. Arbeidstakerne

-874

-793

-595

3. Folketrygden

-282

-256

-192

4. Inntektsskatt og konjunkturavgift
til staten

-142

-128

-96

5. Staten som arbeidsgiver

0

0

0

6. Inntektsskatt til kommunene

-260

-236

-177

7. Kommunene som arbeidsgivere

0

0

0

Provenyvirkning (3+4+6)

-683

-620

-465

Tabell 19.2, til spørsmål 19:

Effekten av å innføre to karensdager.

Uten tariffavtale.

Helårsvirkning

Førsteårsvirkning
1. januar

Førsteårsvirkning
1. april

1. Private arbeidsgivere

5 451

4 974

3 710

2. Arbeidstakerne

-4 421

-4 012

-3 009

3. Folketrygden

-1 425

-1 294

-970

4. Inntektsskatt og konjunkturavgift
til staten

-684

-621

-466

5. Staten som arbeidsgiver

520

472

354

6. Inntektsskatt til kommunene

-1 315

-1 194

-895

7. Kommunene som arbeidsgivere

1 875

1 701

1 276

Provenyvirkning (3+4+6)

-3 425

-3 108

-2 331

Med tariffavtale.

Helårsvirkning

Førsteårsvirkning
1. januar

Førsteårsvirkning
1. april

1. Private arbeidsgivere

2 726

2 473

1 855

2. Arbeidstakerne

-1 530

-1 388

-1 041

3. Folketrygden

-493

-448

-336

4. Inntektsskatt og konjunkturavgift

til staten

-248

-225

-169

5. Staten som arbeidsgiver

0

0

0

6. Inntektsskatt til kommunene

-455

-413

-310

7. Kommunene som arbeidsgivere

0

0

0

Provenyvirkning (3+4+6)

-1 196

-1 085

-814