18.10.2000 Svar på spm. nr. 76 fra SV, av 13.10.00

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4525

Spørsmål nr. 76, fra SVs stortingsgruppe, av 13. oktober 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hva er budsjettvirkningen av å heve særskilt fradrag i arbeidsinntekt til hhv. 33 000, 35 000, 37 500 og 40 300? Kan vi få en tabell over fordelingsvirkningen av dette med inntektsintervaller på 25 000 for de grupper som berøres av denne endringen, som sammenlignes med fordelingsvirkningen av endringene i vårt spørsmål 21."

Svar:
Provenytapet av å øke det særskilte fradraget i arbeidsinntekt til forskjellige satser er angitt i tabell 1.

Tabell 1 Provenytap i forhold til Regjeringens forslag ved økte særskilte fradrag i arbeidsinntekt. Mill. kroner

Det er ikke tatt hensyn til tilpasninger som følge av omleggingene. En økning av det særskilte fradraget i arbeidsinntekt fører til at den effektive marginalskatten øker fra 29,6 pst. til 35,8 pst. for de som går fra å få fradrag etter sats i minstefradraget til å få det særskilte fradraget i arbeidsinntekt. Samtidig reduseres gjennomsnittsskatten for personer med lave lønnsinntekter. Dersom det særskilte fradraget for arbeidsinntekt f.eks. settes til 40 300 kroner, øker marginalskatten for lønnstakere med lønnsinntekt mellom 144 500 kroner og 183 000 kroner. Både økt marginalskatt og redusert gjennomsnittsskatt trekker i retning av at skattyterne som omfattes kan komme til å redusere arbeidstilbudet.

Provenyvirkningen er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1998 (IF-98). Datagrunnlaget er framskrevet til 2001. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-98 er basert på et utvalg.

Tabell 2 viser enkelte eksempler på fordelingsvirkninger av å endre det særskilte fradraget for arbeidsinntekter for lønnsmottakere som skattlegges i klasse 1. Det er forutsatt at skattyteren kun har lønnsinntekt og ingen andre inntekter eller fradrag utover standardfradrag (person- og minstefradrag). Endringene i tabellene er vist i forhold til Regjeringens forslag.

Tabell 2 Endring i skatt ved endring i særskilt fradrag i lønnsinntekt for enkelte typeeksempler. Negative tall betyr skattelette. Kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3 viser fordelingsvirkningene av endringene i tråd med SVs spørsmål nr. 21 av 10. oktober for de samme typeeksempler. Denne tabellen er basert på samme forutsetninger som tabell 2.

Tabell 3 Endring i skatt ved endring felles minstefradrag for enkelte typeeksempler. Negative tall betyr skattelette. Kroner

Kilde: Finansdepartementet.