Historisk arkiv

18.10.2000 Svar på spm.nr. 3 fra SVs stortingsgruppe, av 10.10.00

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Nasjonalbudsjettet 2001, Virkning på arbeidsledigheten ved å øke det oljekorrigerte underskuddet

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4335

Spørsmål nr. 3, fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe, av 10. oktober 2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hvilken virkning på arbeidsledigheten i år 2001 får det i Finansdepartementets makromodell å øke det oljekorrigerte underskuddet med henholdsvis 1 milliarder og 5 milliarder, alt annet helt likt?"

Svar:

Virkningen av en økning i det oljekorrigerte underskuddet på det økonomiske aktivitetsnivået og arbeidsledigheten vil avhenge av hvordan økningen er fordelt på ulike utgifts- og inntektsposter på Statsbudsjettet. Det er gitt en grundig omtale av konsekvensene for norsk økonomi av ulike politikktiltak i avsnitt 3.2.5 i Nasjonalbudsjettet 2001. Omtalen i Nasjonalbudsjettet er dimensjonert slik at politikktiltakene svarer til en budsjettmessig endring på 5 mrd. kroner.

Basert på beregningene i Nasjonalbudsjettet gir tabell 1 og 2 en oversikt over virkningene på sysselsetting og arbeidsledighet av å øke det oljekorrigerte budsjettoverskuddet i 2001 gjennom en økning i kommunalt forbruk eller ved en reduksjon i skattenivået på henholdsvis 1 og 5 mrd. kroner.

Tabell 1Virkninger på sysselsetting og arbeidsledighet av en reduksjon i det oljekorrigerte budsjettoverskuddet i 2001 på 1 mrd. kroner

1. år

Økt kommunalt sysselsetting og vareinnsats

- Sysselsetting, 1 000 personer

2,7

- Arbeidsledighet, 1 000 personer

-1,8

Reduserte skatter for husholdningene

- Sysselsetting, 1 000 personer

0,1

- Arbeidsledighet, 1 000 personer

-0,1

Tabell 2Virkninger på sysselsetting og arbeidsledighet av en reduksjon i det oljekorrigerte budsjettoverskuddet i 2001 på 5 mrd. kroner

1. år

Økt kommunal sysselsetting og vareinnsats

- Sysselsetting, 1 000 personer

13,7

- Arbeidsledighet, 1 000 personer

-9,1

Reduserte skatter for husholdningene

- Sysselsetting, 1 000 personer

0,7

- Arbeidsledighet, 1 000 personer

-0,6

Økningen i innenlandsk aktivitetsnivå og reduksjonen i arbeidsledigheten vil på noe sikt føre til høyere innenlandsk lønns- og prisvekst og en forverring av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Dette vil bidra til å redusere virkningene på sysselsetting og ledighet sammenliknet med tallene referert til ovenfor. Med utsikter til et fortsatt stramt arbeidsmarked må offentlige inntekter og utgifter tilpasses slik at den innenlandske etterspørselen etter varer og tjenester ikke blir så sterk at den kostnadsmessige konkurranseevnen svekkes gjennom tiltakende innenlandsk pris- og kostnadsvekst. Som påpekt blant annet i avsnitt 3.1 i Nasjonalbudsjettet 2001, vil tilgangen på arbeidskraft være avgjørende for handlingsrommet i budsjettpolitikken i årene framover.

VEDLEGG