Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/5066 og 00/5067

Spørsmål nr. 79 fra Høyres stortingsgruppe, av 17. november og spørsmål nr. 81 fra Høyres stortingsgruppe av 18. november, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Spørsmål 79:

Ta utgangspunkt i et tenkt opplegg for merverdiavgiftsreform fra 1.7, der satsen for matvarer settes ned til 12 pst. og persontransport, overnatting, reisebyråer, fornøyelsesparker, alpinanlegg og sirkus unntas fra mva-plikt, videre at nullsatsen for ferging av kjøretøyer opprettholdes og det innføres nullsats for omsetning av elektriske biler. Videre kan det tas utgangspunkt i at kompensasjonen til busser, jernbane og ferger fjernes, at det ikke skal bli kostnadsøkning for syketransport, at momskompensasjonsordningen for kjøtt fjernes, at avgiftene på brennevin ikke reduseres som foreslått og at det ikke innføres tiltak for forebygging og grensekontroll. Videre kan en tenke seg at satsen for merverdiavgift økes fra 24 til 25 pst. Hvordan vil et slikt tenkt opplegg isolert sett virke inn på prisveksten i 2001? Vil det være praktisk gjennomførbart for skattemyndighetene og de næringsdrivende, og ikke medføre ekstrakostnader i form av tilbaketrekking av allerede trykkende prislister etc., dersom en skulle tenke seg å øke den generelle satsen for merverdiavgift allerede fra 1. januar 2001? Av hensyn til den videre budsjettbehandling bes det om raskt svar.

Spørsmål 81:

Det vises til spørsmål 79 av 17.11. Det bes om at en beregner virkningen på prisveksten av alle elementene i budsjettforliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet, i stedet for å beregne virkningen på prisveksten av merverdiavgiftsopplegget i budsjettforliket alene slik det er bedt om i spørsmål 79."

Svar:

I forhold til Regjeringens opplegg i Nasjonalbudsjettet 2001 har særlig følgende deler av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre betydning for vurdering av prisveksten i 2001:

• Den generelle momssatsen økes til 24 pst. med virkning fra 1.1.2001. Dette bidrar ifølge modellberegninger isolert sett til å øke konsumprisindeksen med om lag 0,7 pst.
• Momsen på mat reduseres til 12 pst. med virkning fra 1.7.2001. Dette er isolert sett anslått å redusere konsumprisindeksen med i underkant av 0,7 prosentpoeng i 2001.Helårseffekten av lavere matmoms kan anslås til i størrelsesorden 1,3 pst.
• El-avgiften økes med 1 øre/kWh fra 1.1.2001 utover Regjeringens opprinnelige forslag, og avgiften på fyringsolje tilsvarende. Isolert sett trekker dette konsumprisene opp med i størrelsesorden 0,1 pst.
• Konjunkturavgiften faller bort. Overveltningen i konsumprisene i 2001 av denne kostnadsøkningen ble i Nasjonalbudsjettet 2001 anslått til å tilsvare om lag 0,3 pst.
• Avskrivningsreglene strammes inn. Beløpsmessig utgjør dette om lag halvparten av den opprinnelig foreslåtte konjunkturavgiften. En slik kostnadsøkning må antas å føre til en viss overveltning i prisene, slik at konsumprisveksten trekkes noe opp. Den makroøkonomiske modellen MODAG som departementet benytter tar ikke hensyn til dette. Utslaget vil imidlertid være klart svakere enn virkningen av at den foreslåtte konjunkturavgiften faller bort.

I sum legger Finansdepartementet til grunn at budsjettforliket innebærer om lag uendret, eller kanskje marginalt lavere konsumprisvekst i 2001 i forhold til anslaget i NB2001 (2 3/4 pst.). De foreslåtte endringene, med momsøkning fra 1.1.2001, gjør imidlertid at prisveksten utover våren 2001 vil bli noe høyere enn en tilsvarende bane basert på anslagene i Nasjonalbudsjettet. Til gjengjeld vil konsumprisveksten (på 12-måneders basis) senere i året falle, når reduksjonen i momsen på mat får effekt (fra 1. juli 2001).

Den delen av spørsmålet som omhandler den praktiske gjennomførbarhet av en økt generell merverdiavgiftssats allerede fra 1.1.2001 har flere sider.

Alle avgifter til statskassen fastsettes for en begrenset tidsperiode - normalt for det kommende budsjettår. Den gjeldende merverdiavgiftssats på 23 pst., fastsatt i fjor høst, gjelder således bare ut 2000. Dette er et grunnlovsbestemt system som skal sikre årlige vurderinger av vedtatte avgifter. Gjennom den årlige budsjettbehandling blir det avklart om bl.a. denne satsen skal gjentas for neste år, eller om den skal settes opp eller ned. Alle som har befatning med avgiften, herunder de næringsdrivende, må forholde seg til dette. Å basere seg på at en avgiftssats gjentas uendret for det kommende år, er å ta en risiko. Slik risiko unngås stort sett, bl. a. ved at det i mer langsiktige kontrakter tas forhold om avgiftsendringer, eller ved at priser avtales eksklusive merverdiavgift. Den til enhver tid gjeldende avgiftssats vil da være avtalt mellom partene.

Ulike foretak har ulik tidshorisont ved kalkulering av salgspriser. Årsskiftet er et vanlig kalkulasjonsskille, ikke bare på grunn av naturlig avgiftstilpasning, men også på grunn av kostnadsendringer og andre økonomiske forhold i foretaket. Ved salg til forbruker, der merverdiavgift er inkludert i oppgitt pris, vil kunnskap om kommende avgiftsendringer på kort sikt være et viktig kalkulasjonselement. Dette tilsier at de aller fleste foretak som har salg til forbruker, avventer en avklaring av avgiftsnivået før nykalkulering og opptrykk av nye prislister inklusive avgift.

Avgiftssatsen for 2001 kunne ikke anses avklart ved at Regjeringen fremmet budsjettforslag 4. oktober 2000 om samme merverdiavgiftssats for 2001 som for 2000. Økt avgiftssats ble fort et offentlig kjent diskusjonstema i budsjettbehandlingen i oktober/november. Rasjonell priskalkulasjon for neste år vil da normalt avvente utfallet av denne behandlingen.

Gjennom den foreliggende budsjettavtale mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er utfallet nå kjent.

Dette gir både grunnlag for og tid til realistiske priskalkyler fra 1.1.2001. Næringslivet vil også ha tid til å legge inn ny avgiftssats i kassaapparater, økonomiforvaltning og regnskapsopplegg med virkning fra 1. januar 2001. Det vil dreie seg om enkle og lite arbeidskrevende tilpasninger.

Departementet har ikke grunn til å tro at noen større andel av de næringsdrivende har foretatt bortkastede priskalkulasjoner og opptrykk av ubrukelige prislister for 2001 forut for denne budsjettprosessen.

Hovedelementene i merverdiavgiftsreformen for øvrig, især innføring av merverdiavgift på tjenester, krever atskillig mer omfattende forberedelser og tilpasninger i næringslivet. Det er en hovedgrunn til at disse elementer vil tre i kraft først fra 1. juli 2001, noe som gir næringslivet over et halvt års forberedelsestid.

Også skatte- og avgiftsmyndighetene vil ha god tilpasningsevne for satsendringer fra et kommende år. Det gjelder selv om den reelle satsavklaringen først kommer i november. Første avgiftstermin for merverdiavgift i 2001 har for øvrig oppgavefrist og betalingsforfall 10. april 2001. Dette gir tid til å tilpasse oppgaveskjemaer og forvaltningsrutiner for myndighetenes avgiftsarbeid.

I prinsippet kan det oppstå visse overgangsproblemer for periodisering (tidfesting) av avgiftsplikt, når satsen endrer seg fra en periode til neste. Men slike overgangsproblemer begrenses ved mindre satsendringer, og vil kunne håndteres greit ved en økning fra 23 til 24 pst.

Det kan nevnes at de tilpasningsbehov ved en satsøkning som er nevnt ovenfor, i hovedsak ville oppstå også ved en satsreduksjon av lignende størrelsesorden.