Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/2290

Spørsmål nr. 7, fra Høyres stortingsgruppe, av 15. mai, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Hva er provenyvirkningen av å gjøre følgende endringer i delingsmodellen:

-inkludere goodwill i kapitalavkastningsgrunnlaget?

-senke personinntektstaket til 12G?

-fjerne foretak som driver databehandling- og utvikling av EDB-programmer fra listen over liberale yrker?

-heve risikotillegget i delingsmodellen til 6 prosent?

-endre aktivitetskravet slik at den aktive eier eller en som identifiseres med denne ikke utløser delingsplikt før vedkommende arbeidsaktivitet overstiger 600 timer per år?"

Svar:

Ervervet forretningsverdi eller goodwill inngår allerede i kapitalavkastningsgrunnlaget.

Den påløpte provenyvirkningen av å senke det nedre taket for når det ikke skal betales trygdeavgift og toppskatt på beregnet personinntekt fra ikke liberale-yrker fra 16 til 12G kan anslås til drøye 50 mill. kroner. I beregningen er det lagt til grunn at det fortsatt ikke skal være begrensning i skatt på beregnet personinntekt i liberale yrker.

Det finnes ikke statistikk som gir grunnlag for å fordele delingsforetakene på så detaljert næringsnivå som det er spurt om. Departementet har derfor ikke grunnlag for å beregne provenyvirkningen av å fjerne foretak som driver databehandling mv. fra listen over liberale yrker.

Provenyvirkningen av å øke risikotillegget i kapitalavkastningsraten i delingsmodellen fra 5 til 6 prosentpoeng, slik at den samlede kapitalavkastningsraten er 11 pst., kan på usikkert grunnlag anslås til i størrelsesorden 100 mill. kroner påløpt.

Etter gjeldende regler må den aktive i ikke-liberale yrker ha arbeidet 300 timer i foretaket for å oppfylle aktivitetskravet i delingsmodellen. 300-timerskravet for liberale yrker ble opphevet f.o.m. inntektsåret 1999.

Departementet har ikke grunnlag for å beregne provenyvirkningen av å heve kravet til aktivitet til 600 timer, men en antar at en slik endring ville ført til omfattende tilpasninger bort fra delingsmodellen. Et 600-timerskrav ville ført til at en person kan arbeide inntil et tredels årsverk uten å bli regnet som aktiv etter delingsreglene. En må derfor forvente at flere delingspliktige som jobber noe utover 600 timer i foretaket vil redusere arbeidsinnsatsen for å tilpasse seg et slikt 600-timerskrav.

Den opprinnelige begrunnelsen for å innføre et 300-timers krav, var at en skulle unnta aktivitet som ikke påvirket resultatet i særlig grad. Ved å høyne grensen til 600-timer vil man fjerne seg langt fra denne målsettingen, jf. at aktivitet på drøyt 1/3 årsverk da ikke hadde blitt regnet som aktivitet.