19.10.2000 Spørsmål nr. 17, fra Høyres stortingsgruppe, av 6.10.2000 , vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

Finansdepartementet
19.10.2000
Vårt journalnr: 00/4333

Spørsmål nr. 17, fra Høyres stortingsgruppe, av 6.10.2000 , vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hva vil inntekts- og utgiftsvirkningene for privat, kommunal og statlig sektor, samt arbeidstakere, være ved følgende modeller for innføring av egenandel i sykelønnsordningen:

1. Det gis 50 prosent godtgjørelse ved fravær inntil 3 dager. Deretter gis 90 prosent godtgjørelse. Arbeidsgiver dekker hele godtgjørelsen til arbeidstaker første 16 kalenderdager, deretter 20 prosent av full godtgjørelse. Fravær ved barns sykdom dekkes med 100 prosent under hele fraværet. Fødselspermisjon berøres ikke av ordningen.
2. Det innføres 1 karensdag, deretter gis 50 prosent godtgjørelse de neste to dager og 90 prosent godtgjørelse for resten av sykefraværet. Arbeidsgiver dekker hele godtgjørelsen til arbeidstaker første 16 kalenderdager, deretter 20 prosent av full godtgjørelse. Fravær ved barns sykdom dekkes med 100 prosent under hele fraværet. Fødselspermisjon berøres ikke av ordningen.
3. Ytelsene til arbeidstaker endres som i punktene a) og b). I stedet for at arbeidsgiver dekker 20 prosent av full godtgjørelse etter de første 16 dagene, utvides arbeidsgiverperioden (dvs. med hele dager) slik at arbeidsgiverne verken taper eller vinner på ordningen. Hva må arbeidsgiverperioden utvides med ved de endringene som er beskrevet i punktene a) og b)? Hva blir besparelsen for statskassen og øvrige berørte grupper?

Det bes om at det angis helårsvirkninger og virkninger for 2001-budsjettet ved iverksetting fra 1. januar og 1. april. Videre bes det om teknisk bistand til å sette opp forslag til bevilgningsendringer for 2001-budsjettet på berørte kapitler og poster knyttet til de enkelte modeller under punktene a), b) og c)."

Svar:

Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Sosial- og helsedepartementet. Svaret er referert nedenfor. Det gjøres spesielt oppmerksom på at tabellene er utformet noe annerledes enn tidligere, ved at virkningene for staten er splittet på (i) folketrygden, (ii) inntektsskatt og konjunkturavgift og (iii) utgifter for arbeidsgiver. Slik provenyberegningen nå er gjort, er det beregningsteknisk ikke gjort fradrag/tillegg for merutgifter/mindreutgifter staten får som arbeidsgiver, jf. redegjørelse nedenfor.

SHDs svar:

Den økonomiske virkningen av endringene angitt i spørsmålene er beregnet i SHDs sykepengemodell. De viktigste forutsetningene som ligger til grunn for denne modellen er:

1. Det er lagt til grunn at med dagens regelverk fordeler de samlede utgiftene til sykepenger seg med 50 prosent på arbeidsgiver og 50 prosent på Folketrygden. Den delen av sykepengeutgiftene som arbeidsgiverne betaler, er fordelt på private, statlige og kommunale arbeidsgivere ut fra hvordan sysselsettingen er fordelt på disse tre sektorene. En har således ikke tatt hensyn til eventuelle ulikheter i fravær mellom privat, statlig og kommunal sektor.
2. Ved beregning av effekten på hver sektor har en, i tillegg til virkningen på sykepengeutbetalinger, også tatt hensyn til virkningen på inntektsskatt, folketrygdavgift, arbeidsgiveravgift, konjunkturavgift og feriepenger.
3. Det er som en beregningsteknisk forutsetning lagt til grunn at fraværsmønsteret ikke endrer seg fra nåværende tilpasning.
4. Beregningene bygger på anslagene for 2001 i St.prp. nr. 1 (2000-2001), som ble lagt fram 4. oktober 2000. Anslagene er i millioner 2001-kroner.

Negative tall indikerer utgiftsøkning eller inntektsbortfall for den aktuelle sektoren, mens positive tall indikerer innsparing. Samlet provenyvirkning for det offentlige blir beregnet som summen av de tre linjene

• Folketrygden,
• Inntektsskatt og konjunkturavgift til staten, og
• Inntektsskatt til kommunene.

Effekten på stat og kommune som arbeidsgivere er således ikke tatt med i provenyvirkningen, dvs. at det ikke er foretatt justering av rammene for kommunesektoren eller statlige virksomheter.

Det er en viss usikkerhet i anslagene, både på grunn av usikkert datagrunnlag og fordi sykepengemodellen bygger på forenklede forutsetninger.

Dessuten gjør vi oppmerksom på følgende:
I Høyres spørsmål er det forutsatt at fravær ved barns sykdom fortsatt skal dekkes 100 prosent fra første dag. Dette trekker i retning av lavere inntektstap for Arbeidstakerne og lavere mindreutgift for arbeidsgiverne enn våre beregninger viser, men tilgjengelig statistikk gir ikke grunnlag for å justere tabellen for at fravær ved barn sykdom er unntatt.

Resultatene gis i to alternativer, der dette er relevant:

• "Med tariffavtale", hvor en i henhold til gjeldende tariffavtaler forutsetter at alle statlige og kommunale arbeidsgivere og halvparten av de private arbeidsgiverne er forpliktet til å opprettholde full lønn under sykdom.
• "Uten tariffavtale", hvor det i beregningene ikke er tatt hensyn til slike bindinger.

Som det går fram av tabellene under, er det stor forskjell for alle sektorer om en regner med eller uten tariffavtale. Effekten på folketrygdens sykepengeutbetalinger blir den samme om en regner med eller uten tariffavtale, men nettoeffekten for folketrygden blir likevel forskjellig, fordi bortfallet av arbeidsgiver- og trygdeavgift til folketrygden blir mindre i tilfellet med tariffavtale enn i tilfellet uten tariffavtale.

Når det gjelder kontoføring, kan provenyvirkningen for de angitte tiltakene, slik praksis til nå har vært, plasseres samlet på kap. 2650, post 70 Sykepenger til arbeidstakere mv.

For de aktuelle tiltakene er det anslått helårsvirkning og førsteårsvirkning ved iverksetting 1. januar og 1. april. Førsteårsvirkningen av enkelttiltak blir alltid mindre enn helårsvirkningen, også ved iverksetting 1. januar, fordi en forutsetter at endringer bare gjøres gjeldende for nye tilfeller og fordi feriepenger av sykepenger først påløper året etter.

I en del av tabellene under er imidlertid førsteårseffekten ved iverksetting 1. januar større enn helårseffekten for enkelte sektorer. (Dette gjelder bl.a. private, statlige og kommunale arbeidsgivere i tabell A, tilfellet uten tariffavtale.) Årsaken til dette er at tabellene angir sumeffekten av to forskjellige tiltak (i tabell A: redusert kompensasjonsnivå til arbeidstaker og medansvar for arbeidsgiver etter 16. fraværsdag) som har motsatt fortegn for arbeidsgiverne og litt ulik tidsprofil. (Igjen tabell A som eksempel: effekten av redusert kompensasjonsnivå gjør seg raskere gjeldende enn effekten av medansvar etter 16. dag.)

Tabell A (svar på punkt a):

Virkningen av å innføre 50 prosent kompensasjon de tre første dagene, og deretter 90 prosent kompensasjon, samtidig som arbeidsgiver skal betale 20 prosent av sykelønnen fra 17. fraværsdag.

Uten tariffavtale.

Med tariffavtale.

Tabell B (svar på punkt b):

Virkningen av å innføre én karensdag, 50 prosent kompensasjon andre og tredje fraværsdag og deretter 90 prosent kompensasjon, samtidig som arbeidsgiver skal betale 20 prosent av sykelønnen fra 17. fraværsdag.

Uten tariffavtale.

Med tariffavtale.

Svar på punkt c:

Det er ikke mulig å beregne helt nøyaktig hvor mye arbeidsgiverperioden må utvides for at arbeidsgiverne verken skal vinne eller tape, men det er beregnet alternativer hvor effekten for arbeidsgiverne er nær null.

Ved innføring av 50 prosent kompensasjon de tre første fraværsdagene og deretter 90 prosent kompensasjon, må arbeidsgiverperioden utvides til 6 uker for at arbeidsgiverne skal gå om lag i null hvis en ikke tar hensyn til tariffavtaler. Hvis en tar hensyn til tariffavtaler, må arbeidsgiverperioden utvides til 3 uker for å oppnå samme resultat.

Ved innføring av én karensdag, 50 prosent kompensasjon andre og tredje fraværsdag og deretter 90 prosent kompensasjon, må arbeidsgiverperioden utvides til 8 uker for at arbeidsgiverne skal gå om lag i null hvis en ikke tar hensyn til tariffavtaler. Hvis en tar hensyn til tariffavtaler, må arbeidsgiverperioden utvides til 4 uker for å oppnå samme resultat.

Tabellene C1 til C4 viser virkningene for alle sektorer av disse fire alternativene.

Tabell C1:

Virkningen av å innføre 50 prosent kompensasjon de tre første dagene, og deretter 90 prosent kompensasjon, samtidig som arbeidsgiverperioden utvides til 6 uker.

Uten tariffavtale.

Tabell C2:

Virkningen av å innføre 50 prosent kompensasjon de tre første dagene, og deretter 90 prosent kompensasjon, samtidig som arbeidsgiverperioden utvides til 3 uker.

Med tariffavtale.

Tabell C3:

Virkningen av å innføre én karensdag, 50 prosent kompensasjon andre og tredje dag og deretter 90 prosent kompensasjon, samtidig som arbeidsgiverperioden utvides til 8 uker.

Uten tariffavtale.

Tabell C4:

Virkningen av å innføre én karensdag, 50 prosent kompensasjon andre og tredje dag og deretter 90 prosent kompensasjon, samtidig som arbeidsgiverperioden utvides til 4 uker.

Med tariffavtale.