Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4336

Spørsmål nr. 41, fra Høyres stortingsgruppe, av 10. oktober 2001, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Det vises til forslaget om en økning i arbeidsgiveravgiften i alle soner på 1,5 prosentenheter og en tilsvarende økning av folketrygdavgiften på næringsinntekter. Dette er av Regjeringen kalt en konjunkturavgift.

Hva anslås virkningene av konjunkturavgiften å være på lønns- og prisveksten i 2001 og 2002?

Begrepet konjunkturavgift gir inntrykk av at dette er en midlertidig ordning. Det er imidlertid ikke sagt noe i Stats- eller Nasjonalbudsjettet om at konjunkturavgiften skal være midlertidig. Har Regjeringen konkrete planer om å fjerne konjunkturavgiften etter en viss tid?"

Svar:

1. Konjunkturavgiften bidrar isolert sett til å øke lønnskostnadene målt pr. timeverk med 1^1 prosentpoeng i 2001. Dersom denne kostnadsøkningen veltes over i prisene, vil dette isolert sett trekke opp prisnivået med anslagsvis ^1 prosentpoeng i 2001. Endringene i lønnskostnader og konsumpriser som følge av innføringen av konjunkturavgiften er engangseffekter.
2. Konjunkturavgiften vil kunne bidra til lavere etterspørsel etter arbeidskraft, og dermed redusert lønnsvekst, noe som vil dempe virkningene på lønnskostnader og konsumpriser. Konjunkturavgiften vil føre til reduserte realinntekter for husholdningene, noe som bidrar til å dempe etterspørselspresset i økonomien. I en situasjon med høyt aktivitetsnivå og mangel på arbeidskraft, vil dette også bidra til å dempe den underliggende pris- og kostnadsveksten. Over tid vil virkningen via lavere lønnsvekst og redusert press i økonomien, kunne dominere over de kortsiktige effektene på prisnivået av avgiftsendringen.
3. Regjeringens forslag om konjunkturavgift for 2001 må ses i lys av at norsk økonomi er preget av høy aktivitet og kapasitetsutnytting, jf. figur 2.1A, s. 13, i Nasjonalbudsjettet 2001. For å dempe presset i privat sektor, er det foreslått en konjunkturavgift på 1,5 prosent. Ved å føre en budsjettpolitikk med reell inndekning av økte utgifter, kan en unngå nye renteøkninger og en ytterligere økning i pris- og kostnadsveksten. Når presset i norsk økonomi avtar, vil det derfor være naturlig å trappe ned og eventuelt fjerne konjunkturavgiften.