19.11.2000 Budsjettavtale for statsbudsjettet 2001 - teknisk bistand - St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Budsjettavtale for statsbudsjettet 2001 - teknisk bistand - St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det vises til inngått budsjettavtale mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Nedenfor følger forslag til utforming av konkrete endringer i forslagene til vedtak om merverdiavgift og særavgifter. Endringene er gjort i forhold til forslag til vedtak framsatt i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Det vises for øvrig til teknisk bistand i forhold til endringer i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (Merverdiavgiftsreformen 2000).

Pkt. 5 Økning av den generelle merverdiavgiftssatsen

En økning av den generelle merverdiavgiftssatsen til 24 pst. fra 1. januar 2001 forutsetter at Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. I § 1 nr. 1 gis følgende ordlyd:

"Fra 1. januar 2001 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift."

Pkt. 5 Unntak for romutleie, persontransport mv.

Som en følge av budsjettavtalen om at romuteleie mv., persontransport unntatt luftfarten, samt formidling av slike tjenester skal unntas fra merverdiavgiftsplikten, må Regjeringens forslag til Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. i § 2 utgå.

Pkt. 5 Redusert merverdiavgiftssats for matvarer

I budsjettavtalen er det lagt til grunn at matvarer fra 1. juli 2001 skal belastes merverdiavgift med 12 pst.

Forslaget innebærer at det skal betales merverdiavgift med redusert sats for alle næringsmidler, dvs. enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker. Dette innebærer at praktisk talt alle varer som kan tygges, suges eller svelges av mennesker er omfattet, men ikke f.eks. tannpasta, produkter som skal innåndes mv. Tilsvarende vide avgrensning gjelder for øvrig også i Sverige.

Merverdiavgiften oppkreves på hvert ledd i omsetningskjeden. Tilsvarende må gjelde for matvarer. Lav merverdiavgiftssats for matvarer vil imidlertid medfører avgrensningsproblemer i forhold servering av mat, idet servering fra bevertningssteder mv. er avgiftsbelagt med generell sats. Lav sats på matvarer, men høy sats på servering vil kunne medføre at pizza som leveres hjem får lav sats, mens pizza servert på restaurant får høy sats. En restaurant som tilbyr take-away mat vil således kunne få delt virksomhet, og må dermed fakturere både med høy og lav sats avhengig av hvor maten skal fortæres.

Videre vil en ordning med lav sats på matvarer medføre avgrensningsproblemer i forhold til hvilke varer som skal omfattes av den reduserte satsen. De nærmere avgrensninger må avklares i praksis, eventuelt fastsettes i forskrift. Enkelte unntak fra lavsats-området bør imidlertid framgå i Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer mv., jf. nedenfor.

Det legges til grunn at dyrefôr mv. faller utenfor lavsats-området. Enkelte råvarer, som for eksempel korn, vil imidlertid kunne benyttes som mat både til mennesker og til dyr. Kontrollmessig sett vil det være svært problematisk å skille mellom høy og lav sats avhengig av framtidig bruk. Det antas derfor at slike varer bør være omfattet av den lave satsen uansett bruk. Slike varer vil for øvrig ofte anvendes som innsatsvarer i videre vareproduksjon. Ved omsetning av den endelige varen til forbruker, vil varen da uansett bli belastet med korrekt sats.

For råvarer er det også et spørsmål om på hvilket tidspunkt disse skal anses som næringsmidler som kan konsumeres av mennesker. I Sverige er det lagt til grunn at f.eks. kjøtt betraktes som næringsmiddel når dyret kommer til slakteriet, fisk betraktes som næringsmiddel når den renses og bearbeides selv om dette skjer til havs og melk anses som næringsmiddel når den ankommer meieriet. Tilsvarende avgrensninger bør trolig foretas i Norge.

Videre legges til grunn at legemidler - på samme måte som etter lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsynet med næringsmidler mv. - ikke skal anses som næringsmidler og derfor ikke skal være omfattet av den lavere satsen. Det må vurderes nærmere hvilke varer som skal anses som legemidler og hvilke som skal anses som matvarer og dermed være omfattet av den lave satsen, f.eks. når det gjelder ulike helsekostprodukter, slankepulver, naturpreparater mv. Det legges til grunn at det ikke er avgjørende for avgiftssatsen om varen omsettes i helsekostforretning, matvareforretning eller på apotek.

Videre antas at det bør gjøres unntak for tobakksvarer og alkoholholdige drikkevarer. Etter Stortingets vedtak om avgift på alkohol anses varen som alkoholholdig dersom den inneholder over 0,7 volumprosent alkohol. Det legges til grunn at tilsvarende definisjon av alkoholholdige drikkevarer skal komme til anvendelse mht. merverdiavgiften.

Videre antas at vann fra vannverk bør unntas fra lavsatsområdet. Det vil by på store avgiftstekniske problemer å skille mellom drikkevann og vann som benyttes til andre formål (gulv- og klesvask, dusj og bad mv.). Det antas for øvrig at vann som drikkevann uansett kun utgjør en liten andel av den totale mengde vann levert til husholdningene. Vann på flaske vil imidlertid - som andre alkoholfrie drikkevarer - få redusert avgiftssats.

De skisserte unntak er i hovedsak i overensstemmelse med de unntak som gjelder i det svenske merverdiavgiftssystemet.

Redusert merverdiavgiftssats for matvarer på 12 pst. fra 1. juli 2001 forutsetter at Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. I § 2 gis følgende ordlyd:

"Fra 1. juli 2001 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

1. legemidler
2. vann fra vannverk
3. tobakksvarer
4. alkoholholdige drikkevarer.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten."

Pkt. 7 Fjerning av investeringsavgiften

Etter Grunnloven § 75 bokstav a vedtas avgifter for ett år av gangen. En avgift videreføres derfor ikke for neste budsjettår, med mindre Stortinget treffer vedtak om avgift. En avvikling av investeringsavgiften fra 1. januar 2002 nødvendiggjør således ikke et konkret Stortingsvedtak, men forutsetter at Stortinget ikke treffer vedtak om avgiften for 2002.

Pkt. 9. Konjunkturavgift på næringsbygg

Eventuell omtale om konjunkturavgift på investeringer i nye næringsbygg tas inn under kapitelet "særavgifter" og kan lyde:

"Konjunkturavgift på investeringer i nye næringsbygg

Det foreslås pålagt en konjunkturavgift på 10 pst på investeringer i næringsbygg som er omfattet av skatteloven § 14-41 første ledd bokstaven g og h, dvs alle bygg som omfattes av bestemmelsen, men ikke anlegg og elektroteknisk utrustning i kraftforetak, som også går inn under bokstav g. Avgiften vil omfatte erverv av nyoppførte næringsbygg samt påkostninger på nye og eldre bygg i nevnte avskrivningsgrupper. Tomtedelen av et bygningsprosjekt er ikke avskrivbar, og inngår ikke i avgiftsgrunnlaget. Også erverv av eldre bygg faller utenfor avgiftsplikten.

Med erverv forstås både erverv fra andre og tilfeller hvor erverver selv oppfører bygget. Generelt er det byggherren, ikke entreprenør, som blir avgiftspliktig. Bare skattepliktige byggherrer vil omfattes av avgiftsplikten. Dette innebærer bl.a. at virksomhet i offentlig sektor som er fritatt for skatteplikt, ikke vil omfattes av avgiften. Skattepliktig offentlig eid virksomhet, som f eks offentlig eide kraftforetak og statsforetak som statsforetaksloven gjelder for, vil omfattes.

Det foreslås unntak fra avgiften ved erverv av eller påkostninger på næringsbygg til bruk som barnehager, omsorgsboliger og sykehjem.

Regjeringen foreslår at avgiften settes til 10 prosent, som anslagsvis gir et påløpt proveny på 1,6 mrd kroner for 2001.

Byggavgiften må omfatte alle næringer, også bygg på land i fiskerinæringen. I denne næringen kan imidlertid bygnings- og anleggsmessige pålegg som følge av EØS-avtalen, være særlig tyngende. Når et slikt pålegg går lengre enn det som tidligere ville blitt fastsatt som nasjonale krav til bygg og anlegg i denne sektoren, bør de byggekostnader som klart har sammenheng med pålegget, fritas for konjunkturavgift. Et slikt avgrenset fritak må utformes som en fullmakt til Finansdepartementet om å kunne fastsette nærmere regler i forskrift. Forskriften bør antakelig baseres på at fiskerifaglige myndigheter attesterer de konkrete investeringer som byggherren har hatt som følge av pålegget, og at den næringsdrivende og avgiftsmyndigheten legger denne attestasjonen til grunn for avgrensningen av konjunkturavgift på det konkrete objekt.

Avgiften vil gjelde erverv og påkostninger fra 1. januar 2001. Det er uten betydning om investeringsprosjektet er igangsatt før årsskiftet 2000/2001. Avgiftsplikten gjelder hele investeringsbeløpet, selv om noe av dette er påløpt på grunn av arbeider i 2000. Det foreslås unntak fra avgiftsplikten for investeringer som er bindende kontrahert før 18. november 2000, da forslaget ble gjort kjent. Tilsvarende fritas egen oppføring av bygg, dvs at samme skattyter er både byggherre og entreprenør, når oppføringen er igangsatt før 18. november 2000. Dette generelle fritaket omfatter også investesteringskostnader etter denne datoen, når kostnadene må anses som en del av det tidligere kontraherte eller igangsatte prosjekt.

Avgiften samordnes ikke med andre skatte- eller avgiftsgrunnlag, og avgiftsplikten påløper selv om virksomheten går med underskudd. Avgiften kan ikke utgiftsføres direkte ved inntektsbeskatningen, men må aktiveres sammen med den aktuelle investering, som tillegg til kostprisen. Avgiften kommer dermed i tilfelle til fradrag gjennom avskrivninger. Fordi avgiften må anses påløpt i investeringsåret selv om den forfaller året etter, jf. nedenfor, kan aktiveringen skje for investeringsåret (ferdigstillingsåret). Avskrivningsfradrag for avgiften kan dermed påbegynnes for dette året. Den del av samlet saldobeløp som aktivert konjunkturavgift vil utgjøre for et næringsbygg, skal ikke inngå i avgiftsgrunnlaget for bygget. Avgiften vil heller ikke påvirke beregningen av merverdiavgift og eventuell investeringsavgift på bygget.

Etter utgangen av ervervsåret skal avgiftsgrunnlaget og avgiftsberegningen deklareres av de avgiftspliktige samtidig med betaling av avgiften. Fristen for dette kan fastsettes i forskrift. En tar sikte på å sette fristen til 28. februar 2002 for avgiftsåret 2001. Foretaket vil da ha god oversikt over samlede avgiftspliktige investeringer i 2001, selv om fristen for å avlegge regnskap og selvangivelse kan være forlenget utover februar 2002. Etter forskriften kan det også fastsettes oppgaveskjema mv som skal nyttes ved avgiftsoppgjøret.

Også organiseringen av avgiftsmyndigheten og dens gjøremål kan fastsettes i forskrift. En mulighet er at fylkesskattekontoret skal være avgiftsmyndighet, og at skattefogden skal være innkrevingsmyndighet. Men også andre alternativer vil bli vurdert.

Avgiftsordningen foreslås fastsatt i plenarvedtak (avgiftsvedtak) etter Grunnloven § 75 a. Som supplement til avgiftsvedtak og forskrift i medhold av vedtaket vil lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjelde. Men loven står tilbake for bestemmelsene i avgiftsvedtaket og tilknyttet forskrift. Særavgiftsloven regulerer bl. a. renter og tvangsinndriving ved betalingsmislighold, tilleggsavgift og straffansvar ved uriktig eller uteblitt avgiftsoppgave mv.

Det vises til forslag til vedtak om konjunkturavgift på investeringer i nye næringsbygg for budsjetterminen 2001."

Forslag til vedtak om konjunkturavgift på investeringer i næringsbygg:

"Vedtak om konjunkturavgift på investeringer i nye næringsbygg for budsjetterminen 2001.

§ 1

I henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 skal det betales konjunkturavgift til staten med 10 prosent av avgiftsgrunnlaget etter dette vedtaket.

§ 2

Avgiftsplikten gjelder erverv i 2001 av nyoppført næringsbygg og påkostning på slike som går inn under skatteloven § 14-41 første ledd bokstavene g og h. Avgiftsgrunnlaget er den kostpris ved slikt erverv og påkostning som skal aktiveres på foran nevnte saldogrupper.

Avgiftsplikten påhviler skattepliktig erverver av nytt næringsbygg og skattepliktig eier av påkostet, eldre næringsbygg.

§ 3

Unntatt fra avgiftsplikten er

1. erverv og påkostning i henhold til bindende kontrakt inngått før 18. november 2000. Ved egenoppføring gjelder unntaket når oppføringen er igangsatt før 18. november 2000,
2. erverv og påkostning som gjelder barnehage, omsorgsbolig eller sykehjem,
3. erverv og påkostning i fiskerinæring som følge av pålegg etter EØS-avtalen.

§ 4

Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av dette vedtak, herunder om avgrensning av avgiftsfritak, avgiftsoppgjør, avgiftsmyndighet, betaling, opplysningsplikt, kontroll og klageordning."

Pkt. 15 El-avgift for industriproduksjon

Forslaget innebærer at det ikke skal innføres avgift på industrien på 1 øre, men at det innføres ordinær el-avgift på industriens forbruk av kraft til administrasjon og annen virksomhet.

Den utvidede avgiftsplikten gjelder de samme grupper som var omfattet av forslaget om innføring av avgift med 1 øre, dvs. industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

Forslaget forutsetter at det kan trekkes en klar grense mellom de ulike deler av virksomheten. En slik grense vil ofte være vanskelig å trekke, særlig der den administrative delen av virksomheten er integrert i produksjonslokalene. På denne bakgrunn vil oppkreving av el-avgift for industrien administrativt og kontrollmessig sett kunne være vanskelig å håndtere. Den nærmere avgrensning mellom avgiftsfri og avgiftspliktig bruk, herunder krav til installering av målere, vil måtte fastsettes i forskrift.

Forslaget til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1 annet ledd må gis følgende ordlyd:

"Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen."

Pkt. 15 Fritak fjernvarmeprodusenter for el-avgift

Forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 2 ny bokstav i må gis følgende ordlyd:

"i.leveres til bruk i produksjon av fjernvarme."

Pkt. 15 Halvere lav sats på svovelavgiften

Forslaget innebærer at økningen av svovelavgiften for SO ₂-utslipp fra bruk av kull og koks mv. og fra raffineringsanlegg fra 1. juli 2000 reverseres fra 1. januar 2001.

Forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. Svovelavgift § 1 første ledd nr 1 bokstav b. og c. må gis følgende ordlyd:

"b. SO ₂-utslipp fra bruk av kull og koks mv.: kr 3,17 pr. kg SO ₂.

c. SO ₂-utslipp fra raffineringsanlegg: kr 3,17 pr. kg SO ₂."

Pkt. 16 Diesel som inneholder under 0,005 pst. svovelinnhold

Forslaget innebærer at den ekstraordinære svovelavgiften på 26 øre på mineralolje avvikles fra 1. juli 2001. Videre at reduksjonen av avgiften på diesel med 32 øre fra 1. juli 2001 kun gjøres gjeldende for diesel med under 0,005 pst. svovelinnhold.

Forslaget til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. Svovelavgift må gis et nytt romertall II med følgende ordlyd:

"Fra 1. juli 2001 skal § 1 nr 1 bokstav a. siste setning utgå."

Det må samtidig innsettes et romertall I. før § 1.

Forslaget til vedtak om avgift på motorvogner m.m. VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) romertall II. gis følgende ordlyd:

" Fra 1. juli 2001 skal § 1 første ledd ny siste setning lyde:

For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder under 0,005 pst. vektandel svovel betales avgift med kr 2,72 pr liter."

Pkt. 23 Vurdering av sluttbehandlingsavgiften

Dette bør utformes ved at komiteens flertall har en merknad om dette i prosaen.

Elementer i tabellen under pkt. 4 som ikke er nevnt særskilt i eget punkt

• Øke el-avgiften med 1 øre og tilsvarende økning i fyringsoljeavgiften

Forslaget til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1 første ledd gis følgende ordlyd:

"Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 11,30 øre pr. kWh."

Forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. § 1 må gis følgende ordlyd:

"Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,38 pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelser, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje".

• Ikke redusere avgiften på brennevin

Forslaget innebærer at avgiften på brennevin ikke skal reduseres fra 1. juli 2001. Forslaget om å holde avgiftene på øl, vin og brennevin nominelt uendret fra 1. januar 2001 opprettholdes.

Dette innebærer at forslag til vedtak om avgift på alkohol romertall II. bortfaller.

Det tas forbehold om senere rettelser/suppleringer.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen