19.11.2000 Spørsmål nr. 59, fra KrFs stortingsgruppe, av 07.11.2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

Finansdepartementet
19.11.2000
Vårt journalnr: 00/4897

Spørsmål nr. 59, fra KrFs stortingsgruppe, av 07.11.2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

Hva er provenyet av å endre basisåret i fastsettelsen av kryptaket i ISF ordningen slik at basisåret fastsettes til 1999 istedenfor 1998 og at det forutsettes en aktivitetsvekst på 3 prosent i forhold til 1999?

Svar:

Spørsmålet er forelagt Sosial- og helsedepartementet, som svarer følgende:

"I spørsmålet fra Kristelig Folkepartis Stortingsgruppe brukes betegnelsen aktivitetsvekst. SHD antar at det her menes pasienttyngde. Utbetalingene til fylkeskommunene i ordningen med innsatsstyrt finansiering bestemmes dels av antallet pasienter som behandles og dels av hvilken gjennomsnittlig pasienttyngde (DRG-indeks) det gis økonomisk uttelling for. Slikt sett har endringer i antallet behandlede pasienter isolert sett ingen økonomisk betydning for det såkalte kryptaket.

Pasientens hjemfylke får gjennom ISF-ordningen refusjon per sykehusinnleggelse. Refusjonens størrelse bestemmes av registrert pasienttyngde per innleggelse. Økning i den registrerte pasienttyngden kan komme av en reell økning i pasienttyngde, for eksempel at pasientfylket satser på tung ortopedi, og/eller av bedre registrering av pasientbehandlingene. Prinsippet for finansieringsordningen er å utbetale for reell økning i pasienttyngden og ikke for bedre registrering av pasientbehandlingen. Det er imidlertid vanskelig å skille disse to effektene. Det er derfor utarbeidet generelle regler for hvor stor pasienttyngdeøkning som gir økonomisk uttelling for hver fylkeskommune.

For å ta høyde for økt pasienttyngde fra 2000 til 2001 foreslås det i St. prp. nr. 1 (2000-2001) at basisåret beregnes med utgangspunkt i 1998 og at taket fastsettes til et nivå på 4 pst. over dette grunnlaget.

Økningen i pasienttyngden fra 1998 til 1999

Pasienttyngden økte i gjennomsnitt med 3,5 pst. fra 1998 til 1999. Figur 1 viser at økningen i pasienttyngde i fylkeskommunene fra 1998 til 1999 varierer fra under 1 pst. i Vest-Agder til om lag 7 pst i Vestfold og Telemark og over 8 pst. på Radiumhospitalet. En endring av basisåret fra 1998 til 1999 vil således ha fordelingsvirkninger.

Figur 1: Økning i pasienttyngde fra 1998 til 1999

Variasjonen i pasienttyngde fra fylkeskommune til fylkeskommune er større enn det som kan forklares med forskjeller i alderssammensetning, sykelighet i befolkningen og organisering av helsetilbudet. De fylkeskommunene som har hatt sterkest økning i pasienttyngden fra 1998 til 1999 vil tjene mest på at 1999 velges som basisår istedenfor 1998. De fylkeskommunene som har hatt liten eller ingen vekst i pasienttyngden eller ligger under det nye foreslåtte kryptaket for 2001, vil på kort sikt ikke tjene på at 1999 brukes som basisår.

Provenyvirkning

Et anslag bygget på at en i 2001 endrer krypreglene fra 4 pst over 1998-nivå til 3 pst over 1999-nivå gir et utgiftsbehov på statsbudsjettets kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering på om lag 230 mill. kroner dersom det tillates en økning i pasienttyngden på 3 pst. Det understrekes at det er en usikkerhet knyttet til hvordan pasienttyngden vil utvikle seg i den enkelte fylkeskommune og at beregninger på fylkesnivå derfor er beheftet med en del usikkerhet.

Figur 2 viser at de økonomiske virkningene for den enkelte fylkeskommune vil variere betydelig. Figur 2 viser også at enfylkeskommune vil tape på 1999 som basisår og en tillatt økning i pasienttyngden på 3 pst.

Figur 2: Provenyvirkningen av å bruke 1999 som basisår istedenfor 1998 og tillate en økning i pasienttyngden på 3 pst. "