19.11.2000 Svar på spm 64 fra FRP av 18.11 - elektrisitetsavgift

FinansdepartementetVårt journalnr: 00/5068

Spørsmål nr. 64, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 18. november 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Vedr. el avgiften. Hvilken avgrensning av adm.bygg og andre bygg i industrien kan praktisk legges til grunn for en rettferdig og hensiktsmessig fordeling av høyavgift- og lavgiftspliktig industri. Har dep. noen oversikt over andelen kombinasjonsbygg i industrien, dvs. bygg som huser både adm. og produksjon i.f.t. andelen adskilte adm.bygg og produksjonsbygg ?

Er det korrekt at en differensiering av avgiften slik som foreslått vil medføre en rekke nyinnstallasjoner av målere og øvrig el-anlegg for å greie å få til et korrekt skille mellom lavavgift- og høyavgiftspliktig virksomhet ?

Er det videre korrekt at et slikt skille mellom høyavgifts- og lavavgiftsvirksomheter nødvendigvis må medføre en utstrakt kontrollvirksomhet ?

Hvilken merkostnad kan beregnes for bedriftene knyttet til endringer av el-anlegg for å tilpasse seg det nye avgiftsregimet ? "

Svar:

Forslaget innebærer at det innføres ordinær el-avgift på industriens forbruk av kraft til administrasjon og annen virksomhet. Det er lagt til grunn at forslaget om utvidet avgiftsplikt gjelder for de samme grupper som i dag er fritatt for avgift, det vil si industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

Gjeldende fritak er regulert i Finansdepartementets forskrift av 23. desember 1992 om avgiftsmessig avgrensning og praktisering av fritak for avgift på elektrisk kraft for industrien m.v, hvor de fritaksberettigede bedriftene er avgrenset etter Statistisk sentralbyrås næringsgruppering. Bedrifter som kan dokumentere at de faller innenfor SSBs næringshovedområde C eller D, får kraft levert av kraftleverandøren uten fakturering av avgift.

De angjeldende bedrifter er fritatt for avgift på elektrisk kraft som benyttes av bedriften selv, innenfor de deler av bedriften som er registrert under de angitte næringshovedområder. For ett abonnement som er knyttet til industriproduksjon vil all kraft som leveres til abonnenten være fritatt for avgift, dvs. også kraft som benyttes til oppvarming, belysning og lignende i bedriftens administrative kontorbygg/del av bygg.

Etter forslaget vil den enkelte bedrift kun være fritatt for avgift på kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen. En slik avgrensning av den enkelte bedrifts kraftforbruk forutsetter at det kan trekkes en klar grense mellom de ulike deler av virksomheten. En slik grense er mindre problematisk når produksjon og administrasjon er skilt ut i egne bygg/lokaler. Der den administrative delen av virksomheten er integrert i produksjonslokalene vil det imidlertid være mer problematisk. I slike tilfeller må det i hovedsaklig antas nødvendig at kraft benyttet til andre formål enn industriproduksjon skilles ut på en egen måler.

Departementet vil igangsette arbeidet med den praktiske gjennomføringen av forslaget umiddelbart. De nærmere regler om dette vil bli fastsatt i forskrift. Foreløpig har departementet ikke oversikt over andelen kombinasjonsbygg i industrien.

Som det fremgår av ovennevnte kan det bli nødvendig å stille krav om at kraft som benyttes i forbindelse med produksjonen skilles ut på egen måler. Industrien må i utgangspunktet antas å ha en egeninteresse i dette, for å kunne dokumentere hvor stor andel av kraftforbruket som er knyttet til den fritaksberettigede delen. Kostnadene for den enkelte bedrift vil variere og departementet har ikke oversikt over dette. Kostnadene vil uansett være lave i forhold til kostnadsbesparelsen ved å få fritak for el-avgiften for kraft som benyttes i produksjonen.

Innføring av fritak og lettelser i avgiftsplikten vil i utgangspunktet alltid medføre økt behov for kontroll. Dette vil særlig gjelde hvor den enkelte bedrift dels blir avgiftspliktig og dels er fritatt, og hvor avgiftsnivået innebærer at det er store besparelser ved å være omfattet av et fritak. Departementet legger imidlertid opp til at behovet for kontroll søkes redusert bl.a. ved krav om måleinstallasjoner og informasjon til de avgiftspliktige.