19.11.2000 Svar på spm. nr. 65 fra FRP, av 18.11

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/5064

Spørsmål nr. 65, fra FrPs stortingsgruppe, av 18. november, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Endringer i gjeldsrentefradraget. Hva er beregningsmessig lagt til grunn som forutsetninger i regnestykket som viser en provenyvinning på 750 mill ved innstramminger i gjeldsrentefradraget. Hvordan ser regnestykket ut?"

Svar:
Spørsmålet gjelder endringer i reglene for fordeling av gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet. Endringene for etterskuddspliktige vil tre i kraft med virkning for inntektsåret 2000. Endringene innebærer blant annet en reduksjon i fradraget for gjeldsrenter i Norge for foretak som har en filial i land der skatteavtalen innebærer at filialinntekten er unntatt fra beskatning i Norge (unntaksavtaleland, f.eks. USA og England).

Forslaget har naturlig nok størst betydning for banker og andre finansieringsinstitusjoner med kapitaltilførsel til filial i unntaksavtaleland, men også andre foretak kan få begrenset gjeldsrentefradraget sitt noe. Provenyanslaget tar utgangspunkt i beregninger fra Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) for hvilken virkning dette ville hatt på gjeldsrentefradraget for et fåtall store banker. Departementet har ikke informasjon om hvordan andre banker og foreta vil berøres av forslaget, men har foretatt en skjønnsmessig oppjustering av anslaget fra SFS for å reflektere at også andre banker og foretak kan få begrenset gjeldsrentefradraget i Norge. Hoveddelen av innstrammingen skyldes imidlertid virkningen for de nevnte banker.