19.11.2000 Svar på spm. nr. 91 fra Høyre, av 18.11

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/5064

Spørsmål nr. 91, fra Høyres stortingsgruppe, av 18. november, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Det vises til forslaget om endringer av skattelovens regler om gjelds- og i gjeldsrentefordeling mellom Norge og utlandet fra 2000, som antas å gi en merinntekt på 750 mill. kroner. Hvorfor er ikke en slik eventuell lovendring omtalt i budsjettdokumentene? Hva er grunnlaget for provenyanslaget? Er det uproblematisk å gi denne endringen tilbakevirkende kraft for 2000?"

Svar:
Det vises til svar på spørsmål 65 av 18. november fra Fremskrittspartiet for en redegjørelse av grunnlaget for provenyanslaget.

Temaet endringer i skattelovens regler om gjelds- og gjeldsrentefordeling mellom Norge og utlandet var på høring i 1998, og departementet har i noen tid arbeidet med en proposisjon. Da Regjeringens forslag til statsbudsjettet ble lagt fram 4. oktober 2000, var saken ikke kommet langt nok til å kunne inkluderes der. Men en regnet med at den kunne fremmes før årsskiftet. I St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte,- avgifts- og tollvedtak Vedlegg 2 s. 148 er saken omtalt, og det varsles forslag til lovendringer for Stortinget før utløpet av 2000. Etter budsjettframleggelsen har departementet arbeidet videre med saken, og det bekreftes at proposisjon vil kunne legges fram før årsskiftet. Dette vil nå skje i samsvar med budsjettforliket.

I lovforslaget tas det sikte på ikrafttreden fra 2000 for etterskuddspliktige, bl. a bankene. Dette er uproblematisk i forhold til Grunnlovens forbud mot tilbakevirkende kraft for skjerpende regler. Reguleringen av inntekts- og formuesskatt er regler for ligningen av skattyterne, og ligningen skjer alltid i etterkant av det år som ligningen gjelder (inntektsåret). Grunnloven krever naturligvis at skjerpende regler må være vedtatt før ligningen, men krever ikke at de må være vedtatt forut for opptjeningen av den inntekt eller pådragelsen av den kostnad som skatteskjerpelsen gjelder. Dette er annerledes for punktavgifter m.v., hvor avgiftsreglene må være vedtatt forut for den enkelte transaksjon som utløser avgift. Det er altså ikke Grunnloven, men det reelle hensyn til forutberegnelighet som generelt leder til at en er forsiktig med å innføre skjerpende skatteregler sent i inntektsåret eller endog etter inntektsårets utløp. For forskuddspliktige vil også hensynet til å unngå restskatter gå i samme retning.

Når en likevel av og til kommer til at det er riktig å stramme inn mot slutten av året, legges det gjerne vekt på at innstrammingen har vært varslet tidligere. Da er det ikke så uventet at den kommer. I dette tilfelle ble det gitt et tydelig varsel gjennom høringen i 1998. For så vidt kunne innstrammingen ha kommet før. Det er bare arbeidet med saken, og mulighetene for departementet til å prioritere arbeidet, som reelt sett gjør at denne innstrammingen ikke kommer før nå.

I tillegg legges det gjerne vekt på at innstrammingen ikke virker urimelig. Den aktuelle innstramming dreier seg om å fjerne fradragsrett i Norge for gjeld og renteutgifter som er knyttet til utenlandsk formue og inntekt som ikke kan skattlegges her på grunn av skatteavtale med vedkommende utland. Slike fradrag er prinsipielt helt ubegrunnet i Norge. Det kan da ikke anses urimelig å fjerne denne fradragsretten fra et praktisk gjennomførbart tidspunkt.

Etterskuddspliktige betaler skatten for inntektsåret 2000 først i 2001, slik at en innstramming ved årsskiftet lar seg håndtere. For forskuddspliktige har en samlet sett funnet det riktigst å vente med ikrafttreden til 2001.