20.10.2000 Svar på spm. nr. 40 fra Høyre, av 10.10.00

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4436

Spørsmål nr. 40, fra Høyres stortingsgruppe, av 10. oktober, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"På side 128 i Nasjonalbudsjettet skrives at "Regjeringens politikk er basert på prinsippene bak skattereformen i 1992 ..." I Inns. O. nr. 80 (1990-91) nedfelte en samlet komite de grunnleggende prinsippene for skattereformen, jf. s. 19-20. Det første prinsippet var nøytralitet. Mener departementet at forslaget om dobbeltbeskatning av utbytte er i tråd med nøytralitetsprinsippet? Det tredje prinsippet var lavere skattesatser. Mener departementet det er i tråd med prinsippet om lavere satser å innføre dobbeltbeskatning av utbytte, og dermed øke skattesatsen på utbytte fra 28 pst til 38 pst? Hvis departementet mener forslaget om dobbeltbeskatning av utbytte er i strid med disse grunnleggende prinsippene bak skattereformen, hvordan kan en da hevde at Regjeringens forslag er basert på prinsippene bak skattereformen?"

Svar:
I avsnitt 2.3.3 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) gis det en redegjørelse for enkelte svakheter knyttet til utbyttebeskatning, herunder at en slik omlegging vil innebære at kapitalinntekter som opptjenes i selskapssektoren skattlegges hardere enn andre kapitalinntekter, f.eks. bankinnskudd. Det pekes samtidig på at utbytteskatten isolert sett vil bidra til økt skattemessig likebehandling av arbeidsinntekter og utbytter. Videre vises det til at utbytteskatten skal erstattes av et nytt system for utbyttebeskatning der kun avkastning utover en nærmere fastsatt andel av foretakets kapital skal få økt skatt.

I det gjeldende skattesystemet er det bevisst valgt ulike skattesatser og ulik progresjon for hhv. arbeids- og kapitalinntekter. Satsforskjellene mellom arbeids- og kapitalinntekter har gjort det nødvendig å innføre delingsmodellen, som er en sjablonmetode for å fastsette arbeidsavkastningen av arbeid for næringsdrivende og aktive aksjonærer. Delingsmodellen skal bidra til skattemessig likebehandling av arbeidsavkastningen til vanlige arbeidstakere på den ene siden, og personlig næringsdrivende og aktive eiere på den annen. Det er imidlertid en rekke problemer med den gjeldende delingsmodellen, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.3 i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Dagens satsforskjeller kombinert med en lempelig delingsmodell gjør at reelle arbeidsinntekter i praksis ofte blir skattlagt som kapitalinntekter. Dette i kombinasjon med tilpasninger bort fra delingsmodellen har gitt opphav til en skattemessig forskjellsbehandling mellom lønnstakere og næringsdrivende/aktive eiere, og mellom delte og ikke-delte selskaper som ellers er like. Dette harmonerer dårlig med prinsippene bak skattereformen.

Regjeringen har på denne bakgrunn varslet at en vil arbeide for å innføre et nytt system for næringsbeskatning der kapitalinntekter utover en antatt normalavkastning på investert kapital blir skattlagt hardere enn i dag. Modellen innebærer at det innføres et progressivt element også i kapitalbeskatningen. Under denne modellen kan en øke skatten på kapitalinntekt uten at dette bryter med skattemessig nøytralitet, siden den høyere skatten kun ilegges når avkastningen overstiger normalavkastningen. Samtidig vil dette sikre at skatten ikke vil redusere motivene til å spare og investere i Norge i særlig grad. Selv med en økt skattesats på avkastningen utover normalavkastningen, vil investorene i disse tilfellene likevel sitte igjen med en betydelig ekstrafortjeneste, også etter skatt, sammenlignet med å investere i noe som kun gir normalavkastning.

Målsetningen er å innføre et skattesystem for næringsvirksomhet som fører til en større grad av reell skattemessig likebehandling av ulike investeringer, virksomheter og organisasjonsformer enn i dag. En viktig del av dette arbeidet er å vurdere satsstrukturen i skattesystemet, bl.a. marginalskatten på arbeidskraft, slik at en får et grunnlag for å oppheve delingsmodellen helt eller delvis. En slik endring vil være helt i tråd med hovedprinsippene bak skattereformen i 1992 mht. stor grad av likebehandling av bl.a. ulike næringer og organisasjonsformer og mht. et bredt skattegrunnlag og relativt lave satser. Det vises til avsnitt 2.3 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for en nærmere omtale av hvordan det nye systemet for næringsbeskatning er tenkt utformet.