20.10.2000 Svar på spm. nr. 53 fra Høyre, av 13.10.00

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4342

Spørsmål nr. 53, fra Høyres stortingsgruppe, av 13. oktober, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Det vises til departementets svar på spørsmål nr. 15. fra Høyres stortingsgruppe, der provenyvirkningen ved å fjerne investeringsavgiften anslås til 5,4 mrd. kroner bokført for 2001 og 6,5 mrd. kroner påløpt. Er det i dette anslaget tatt hensyn til at fjerningen av investeringsavgiften må antas å øke bedriftenes overskudd tilsvarende, og at dette vil føre til økt skatteinngang fra selskapsskatten? Hva blir de bokførte og påløpte virkningene dersom man tar hensyn til denne effekten?"

Svar:
Når Finansdepartementet beregner provenyvirkningen av å endre avgifter som er fradragsberettiget ved inntektsbeskatningen av bedrifter i Fastlands-Norge, er det innarbeidet praksis for ikke å ta hensyn til eventuelle endringer i inntektsskattene for bedriftene. Dette gjelder også ved provenyberegningene av å fjerne investeringsavgiften. Hovedårsaken til en slik praksis er at det rimelig å anta at avgiftsendringer i løpet av noe tid vil bli veltet over i produktprisene, eventuelt i prisen på enkelte innsatsfaktorer. Både graden og hurtigheten av slik overveltning vil variere mellom ulike næringer, men i innenlandske markeder med god konkurranse kan overveltning i produktprisene skje relativt raskt. I såfall vil bedriftenes overskudd ikke endre seg vesentlig det aktuelle året som følge av avgiftsendringen. Generelt er det grunn til å anta at avgiftsendringer ikke vil ha særlig betydning for skattepliktig overskudd på sikt. Beregninger av eventuelle kortsiktige endringer i inntektsskatten som følge av avgiftsendringer ville dessuten blitt kompliserte og svært usikre, bl.a. fordi de måtte bygge på ganske løse antakelser om bedriftenes skatteposisjoner og hvor fort avgiftsendringene ble veltet over i prisene. For investeringsavgiften spesielt måtte en også skilt ut den delen av avgiften som er knyttet til varige driftsmidler. Denne avgiftsbetalingen må aktiveres og kommer først til fradrag gjennom avskrivningene på det enkelte driftsmiddel, men med varierende sats avhengig av hvilket driftsmiddel avgiften er knyttet til.

Derimot tar departementet hensyn til endringer i inntektsbeskatningen når en beregner (netto-) virkningen av å endre CO ₂-avgiften på sokkelen. Det skyldes at en slik avgiftsendring ikke kan veltes over i petroleumsprisene, og bare i mindre grad kan veltes over i prisen på innsatsfaktorene. Endret CO ₂-avgift vil dermed i stor grad slå ut i en tilsvarende endring i overskuddet, også på lengre sikt. Samtidig er den gjennomsnittlige marginalskattesatsen på sokkelen svært høy, slik at en betydelig del av endringen i CO ₂-avgiften motvirkes av endret inntektsskatt. På sokkelen har en dessuten bedre tallgrunnlag for å gjennomføre denne typen beregninger.