20.11.2000 Budsjettavtalen - lovteknisk bistand

Budsjettavtale for statsbudsjettet 2001 – lovteknisk bistand – Ot. prp. nr. (2000-2001) Skatte- og avgiftsopplegget 2001 - Lovendringer

Det vises til inngått budsjettavtale mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Nedenfor følger forslag til utforming av konkrete endringer i forslagene til lovendringer om skatt. Endringene er gjort i forhold til vedtak fremsatt i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte- og avgiftsopplegget 2001.

Det vises for øvrig til teknisk bistand i forbindelse med endringene i forhold til forslagene I St.prp nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts og tollvedtak .

Pkt. 8Ingen endring i formuesskattereglene

Dette oppnås ved at Regjeringens forslag i Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) til endring av skatteloven §§ 4-2, 4-12, 4-13, 4-32, 4-33, 17-10 og 17-11 ikke vedtas.

Pkt.10Endringer i avskrivningssatsene

For å ivareta de avtalte endringene i avskrivningssatsene må skatteloven § 14-43 lyde

(til erstatning for forslaget om endring i § 14-43 første ledd i Ot. prp. nr. 1):

§ 14-43. Avskrivningssatser

1. Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14-41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats:

1. kontormaskiner og lignende – 25 prosent

b.ervervet forretningsverdi – 20 prosent

c.vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede – 20 prosent

d.personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v. – 15 prosent

5. skip, fartøyer, rigger m.v. – 14 prosent

6. fly, helikopter – 12 prosent

7. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. samt elektronisk utrustning i kraftanlegg – 2 prosent

h.forretningsbygg – 0 prosent

2. Forhøyet avskrivningssats gjelder for

a.forretningsbygg som omfattes av første ledd h, i kommune eller del av kommune som pr. 31. desember i inntektsåret omfattes av det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og av fylkeskommunene. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 1 prosent,

2. saldo for bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 6 prosent.

Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.

Pkt. 11 Skattlegging av utbytte

Lovendringer pga. budsjettavtalen

I regjeringens forslag var det lagt til grunn at godtgjørelse ved utdeling av utbytte skulle settes til halvparten av mottakers skattesats på alminnelig inntekt, noe som normalt (utenom Finnmark og Nord-Troms) ville gi en skatt på utbytte på 14 pst. I budsjettavtalen legges det opp til en skattesats på 11 pst, noe som medfører at mottaker normalt gis godtgjørelse med 17/28 av vedkommendes skattesats på alminnelig inntekt. For personlig skattepliktige i en kommunes i Finnmark eller i kommunene Karlsøy; Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, som har en skattesats på alminnelig inntekt på 24,5 pst., gis godtgjørelse tmed 13,5/24,5 av aksjonærens skattesats. For å skjerme småsparere for økt beskatning, legges det i budsjettavtalen til grunn at det skal gis et bunnfradrag på 10 000 kroner. Bunnfradraget skal gjelde samlet utbytte for hver enkelt skattyter pr. inntektsår. Ektefeller skal imidlertid ha ett felles bunnfradrag. Barn som ikke har fylt 17 år i inntektsåret (og dermed lignes felles med foreldrene) skal ikke ha separat bunnfradrag.

For å få likebehandling mellom beskatningen av utdeling av utbytte og beskatningen av gevinst ved innløsning av aksjer, likvidasjon og salg av aksje til selskapet, og dermed unngå omgåelser av utbytteskatten, foreslo regjeringen at aksjonæren bare får benytte halvparten av akkumulert positivt RISK-beløp på realisasjonstidspunktet når aksjer realiseres på de ovennevnte måtene. Budsjettavtalen medfører at dette må endres slik at skattyter ved nevnte former for realisasjon får benytte 17/28 av akkumulert positivt RISK-beløp. Likebehandling med utbytte burde i prinsippet tilsi at det også i disse tilfellene gis en form for bunnfradrag på 10 000 kroner. Det er imidlertid i praksis svært vanskelig å gjennomføre. Det antas også at hensynet til å skjerme småsparere ikke gjør seg gjeldende ved slike former for realisasjon. Det legges derfor til grunn at det ikke gis bunnfradrag i slike tilfeller.

Nødvendige lovendringer

For å ivareta budsjettavtalen på dette punktet bør det vedtas følgende endringer av §§ 10-12 første og annet ledd og 10-32 annet ledd:

§ 10-12 første og nytt annet ledd skal lyde:

(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med 17/28 av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt. For personlig skattepliktige i en kommunes i Finnmark eller i kommunene Karlsøy; Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke fastsettes godtgjørelse til 13,5/24,5 av aksjonærens skattesats. Godtgjørelse fastsettes likevel til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt for den del av samlet utbytte som ikke overstiger 10 000 kroner (bunnfradrag). Ektefeller som lignes under ett eller særskilt etter § 2-10 eller § 2-11 skal samlet gis ett bunnfradrag. Barn som lignes under ett med foreldrene skal ikke ha særskilt bunnfradrag.

(2) I følgende tilfeller fastsettes godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for hele utbytte:

1. Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd.
2. Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte utdeles.

Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.

§ 10-32 annet ledd skal lyde:

Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37 og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen reguleres med 17/28 av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.

Virkningstidspunkt for endringene

Regjeringens forslag om halvering av godtgjørelse ved utbytteutdeling og halvering av RISK ved likvidasjon, innløsning av enkeltaksjer og salg av aksjer til selskapet ble foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med 5. september 2000. Samme virkningstidspunkt forutsettes etter budsjettavtalen.

En lovendring vedrørende inntektsskatt trer i kraft for inntekter som er innvunnet fra og med det vedtatte virkningstidspunktet. For ordinære utbytter etter aksjeloven vil det være når utbyttet er besluttet utdelt. Det er også presisert i proposisjonsteksten.

Det skatterettslige utbyttebegrepet omfatter også andre utdelinger fra selskapet enn det som anses som utbytte etter aksjeloven/allmennaksjeloven. Det gjelder utdeling av ikke-innbetalt aksjekapital ved nedsettelse av aksjenes pålydende og kontantvederlag ved fusjon og fisjon. I proposisjonsteksten omtales ikke virkningstidspunktet i slike tilfeller.Virkningstidspunktet for forslagene om halvering av RISK ved innløsning av enkeltaksje og likvidasjon og ved salg av aksjer til selskapet er heller ikke omtalt.

Hvilke gevinster/utbytter som anses å falle inn under de nye reglene, vil måtte vurderes ut fra en tolkning av når gevinsten/utbytte skal anses innvunnet. Når det gjelder tilbakesalg av egne aksjer, vil dette være når det er inngått en bindende avtale som salget. Endringen får dermed virkning for tilbakesalg på grunnlag av avtale inngått 5. september eller senere. I andre tilfeller, som innløsning av enkeltaksjer, likvidasjon og tilleggsvederlag ved fisjon/fusjon, er det mer usikkert når innvinningstidspunktet må anses å være. Etter mitt syn bør endringene ikke få virkning for transaksjoner som selskapets generalforsamling har vedtatt før 5. september. Jeg legger derfor til grunn at endringene når det gjelder utbetaling i forbindelse med kapitalnedsettelse, enten i form av gevinst ved innløsning av enkeltaksje eller i form utbytte ved nedskriving av aksjens pålydende skal ha virkning for kapitalnedsettelse som er vedtatt av generalforsamlingen etter aksjeloven/allmennaksjeloven § 12 –1 før 5. september.

For gevinst ved likvidasjon bør endringen ha virkning i de tilfeller generalforsamlingen har vedtatt oppløsning av selskapet etter al./aal. § 16-1 før 5. september. For kontantvederlag ved fusjon bør endringen ha virkning i de tilfeller selskapenes generalforsamlinger har vedtatt fusjon etter al/aal § 13-4 før 5. september og tilsvarende for fisjon bør endringen ha virkning i de tilfeller generalforsamlingen har vedtatt fisjon etter al/aal § 14-6 før 5. september.

Jeg foreslår at ovennevnte presiseres i merknadene i innstillingen.

Pkt. 13 Endring i delingsmodellen

Det fremgår av budsjettavtalen at taket i delingsmodellen og identifikasjonsreglene for ikke-liberale yrker ikke skal endres. For å ivareta dette må forslagene i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) til endring av skatteloven § 12-11 første ledd (om identifikasjon) og § 12-17 første ledd (begrensing av personinntekt for ikke-liberale foretak) ikke vedtas.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen