Historisk arkiv

20.11.2000 Svar på spm. nr. 67 fra FRP, av 18.11

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Statsbudsjettet 2001, naturgass i fjernbåren varme og transportsektoren

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/5068

Spørsmål nr. 67, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 18. november 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hvilken stimulans kan tenkes innført fro å øke bruken av naturgass i fjernbåren varme og transportsektoren? Avgifter på andre energiformer? Subsidiering av gass? Endret regelverk for øvrig?"

Svar:
Departementet har forelagt spørsmålet for Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

Olje- og energidepartementet har gitt følgende svar om bruk av naturgass i fjernbåren varme:

"Fjernvarme er et aktuelt transportsystem for energi til varmeformål der hvor forholdene ligger til rette for det både på tilgangs- og forbrukssiden. Et fjernvarmenett gjør det mulig å oppnå stordriftsfordeler i varmeproduksjonen i områder med mange forbrukere. Ved å produsere varmen i store enheter og fordele den via et eget nett, er det mulig å utnytte energikilder som ellers er vanskelig tilgjengelig på en effektiv måte.

I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og mellompartiene er det lagt vekt på at det skal stimuleres til økt innenlands bruk av naturgass i bl.a. systemer med fjernbåren varme. I budsjettavtalen foreslås det videre at:

  • Fjernvarmeprodusenter fritas for el-avgift
  • Regjeringen bes øke taket for støtte til fjernvarmeprosjekter i tråd med nivået på bevilgningene. Årsbegrensningen for støtte til fjernvarmeprosjekter fjernes.

Regjeringen ser dette som hensiktsmessige tiltak for økt bruk av fjernbåren varme, bl.a. basert på naturgass."

Samferdselsdepartementet har gitt følgende svar om bruk av naturgass i transportsektoren:

"Regjeringens politikk for å legge til rette for bruk av naturgass i transportsektoren er beskrevet i St meld nr. 46 (1999-2000) Nasjonal Transportplan 2002 – 2011.

Gassetterspørsel fra transportsektoren vil, sammen med etterspørsel fra stasjonære brukere, kunne skape et marked som kan finansiere kostbar utbygging av et distribusjonssystem. Store stasjonære brukere, eksempelvis industri eller varmeforbrukere, må utgjøre hoveddelen av etterspørselen etter gass for at en slik investering skal kunne være lønnsom.

Naturgass kan ut fra miljøhensyn være et alternativ til konvensjonelt drivstoff i deler av transportmarkedet, spesielt brukt i tyngre kjøretøy i by. På bakgrunn av dette har staten engasjert seg i enkeltprosjekter for å høste erfaringer med naturgass som drivstoff. Samferdselsdepartementet har blant annet gjennom flere år finansiert forsøk med naturgassbusser i Trondheim og Haugesund. Det er også bevilget midler til Hordaland fylkeskommune til distribusjonsanlegg og gassbusser. Etter hvert er det etablert relativ god kunnskap på dette feltet.

Videre bruk av naturgass i transportsektoren må først og fremst vurderes av aktørene i markedet. Statens rolle i denne sammenheng vil primært være å sørge for riktige rammevilkår for naturgass som drivstoff, bl.a. gjennom et avgiftssystem som tar hensyn til drivstoffenes varierende miljøegenskaper. Bruk av naturgass er avgiftsfri, mens konvensjonelle drivstoffer er belagt med relativt høye avgifter.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 122 (1999-2000) Om energipolitikken ble det fattet vedtak om at "krav til utslippsreduksjoner av NO x kan søkes imøtekommet ved at søkerne påtar seg forpliktelser som innebærer NO x-reduserende tiltak i andre virksomheter, herunder i samferdselssektoren". Slike tredjepartsløsninger kan eventuelt gi nye muligheter for bruk av naturgass i transportsektoren.

Den første riksvegferjen som benytter flytende naturgass (LNG) som drivstoff, ble satt i operativ drift i februar i 2000 i stamvegsambandet Sølsnes - Åfarnes i Møre og Romsdal. Driftserfaringene så langt er gode. Den gassdrevne ferjen (prototypen) ble dyrere å bygge enn en tilsvarende konvensjonell dieseldrevet ferje. Ved bygging av nye gassdrevne ferjer vil investeringskostnadene kunne synke, men som følge av de strenge sikkerhetskrav regelverket setter for bruk av gass, må en regne med at byggeprisen for en naturgassdrevet ferje fortsatt vil være høyere enn for dieseldrevne ferjer i en del år framover."

VEDLEGG