21.11.00 Fordelingsvirkninger av forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene

Fordelingsvirkninger av forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene

Det vises til brev av 21. november hvor det bes om å få beregnet nye fordelingstabeller tilsvarende tabellene 1.1, 2.7, 2.8 og 2.9 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte,- avgifts- og tollvedtak.

Tabellene 1-4 viser fordelingsvirkninger av budsjettforliket basert på LOTTE-beregninger. Fordelingsvirkningene er regnet i forhold til referansesystemet (2000-regler der alle grenser er justert med anslått lønnsvekst på 4 pst.).

Følgende endringer ift. Regjeringens forslag har betydning for fordelingstabellene:

• Det gis ikke unntak i formuesskatten for næringsaktiva, samt at det ikke foretas endringer i aksjerabatten og 80-prosentregelen.
• Skatt på aksjeutbytte settes til 11 pst. med 10 000 kroner i bunnfradrag i begge skatteklasser.
• Takene i delingsmodellen og identifikasjonsreglene for ikke-liberale yrker endres ikke.
• Konjunkturavgiften på grunnlaget for folketrygdavgift på næringsinntekt blir ikke innført.
• Ligningstaksten på fast eiendom økes med 15 pst.

Beregningene er gjort ved hjelp av Statistisk sentralbyrås modell LOTTE. Denne modellen tar hensyn til de fleste endringene i skatteopplegget for 2001 ift. 2000-regler. I tråd med beregningsmetoden brukt i avsnitt 2.6.2 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er enkelte endringer som ikke inngår i LOTTE tilordnet fordelingstabellene etter fordelingen av aksjeutbytte i 1998. Beregningene er usikre bl.a. fordi de er basert på et utvalg. Modellen er statisk, dvs. at den ikke tar hensyn til eventuelle endringer i atferd som følger av forslagene til regelverksendringer.

Innstrammingene i avskrivningssatsene for de ulike saldogruppene er ikke inkludert i fordelingstabellene, selv om de vil redusere selskapenes overskudd og dermed mulighetene for å gi utbytte til eierne. Fordelingstabellene tar heller ikke hensyn til momsreformen og andre avgiftsendringer.

Tabell 1 viser at alle personer i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 500 kroner målt i forhold til referansesystemet. Dette er en skatteskjerpelse som er om lag 400 kroner lavere enn i Regjeringens forslag. Lavere skatt på aksjeutbytte, fjerning av en del av innstrammingene i delingsmodellen og konjunkturavgiften gir isolert sett en skattelette ift. Regjeringens forslag. Økt ligningstakst på fast eiendom trekker i motsatt retning. Tabellen viser at det i gjennomsnitt er små endringer i skatt for personer med under 450 000 kroner i bruttoinntekt. Personer med over 600 000 kroner i bruttoinntekt får i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på om lag 13 600 kroner. Dette skyldes hovedsakelig økt skatt på aksjeutbytte og innstrammingene i delingsmodellen.

Tabell 1 Beregnet endring i inntektsskatt, barnetrygd mv. og formuesskatt for alle personer ¹⁾> sammenlignet med referansesystemet for 2001. Negative tall betyr skattelettelser/økt barnetrygd ²⁾>

1)

For ektepar er samlet bruttoinntekt og skatt fordelt likt mellom ektefellene.
²⁾> Tallene er avrundet til nærmeste 100 kroner.
³⁾> Barnetrygd, småbarnstillegg og kontantstøtte er ikke inkludert i bruttoinntekten.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2 viser at lønnstakere i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 500 kroner ift. referansesystemet. Skatteskjerpelsen er i gjennomsnitt om lag 400 kroner lavere enn i Regjeringens forslag. Lønnstakere med en bruttoinntekt under 150 000 kroner vil i gjennomsnitt få en skatteskjerpelse på om lag 300 kroner som i hovedsak skyldes innstrammingene i barnetrygden og økt ligningstakst. Lønnstakere med en bruttoinntekt mellom 150 000 og 450 000 kroner får i gjennomsnitt en skattelette, mens lønnstakere med bruttoinntekt over 450 000 kroner i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse. Dette gjelder spesielt lønnstakere med bruttoinntekt over 600 000 kroner som i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på 14 000 kroner. Dette skyldes hovedsakelig at denne gruppen i gjennomsnitt mottar relativt høye aksjeutbytter.

Tabell 2 Beregnet endring i inntektsskatt, barnetrygd mv. og formuesskatt for lønnstakere ¹⁾> sammenlignet med referansesystemet for 2001. Negative tall betyr skattelettelser/økt barnetrygd ²⁾>

1)

For ektepar er samlet bruttoinntekt og skatt fordelt likt mellom ektefellene.
²⁾> Tallene er avrundet til nærmeste 100 kroner.
³⁾> Barnetrygd, småbarnstillegg og kontantstøtte er ikke inkludert i bruttoinntekten.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 3 viser at trygdede i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 500 kroner ift. referansesystemet. Dette er en økning i forhold til Regjeringens forslag på i gjennomsnitt om lag 100 kroner. Trygdede med en bruttoinntekt under 240 000 kroner får i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på mellom 200 og 300 kroner, mens trygdede med en bruttoinntekt over 240 000 kroner i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 2 600 kroner. Dette skyldes i hovedsak at det er denne gruppen trygdede som mottar aksjeutbytter.

Tabell 3 Beregnet endring i inntektsskatt, barnetrygd mv. og formuesskatt for trygdede ¹⁾> sammenlignet med referansesystemet for 2001. Negative tall betyr skattelettelser/økt barnetrygd ²⁾>

1)

For ektepar er samlet bruttoinntekt og skatt fordelt likt mellom ektefellene.
²⁾> Tallene er avrundet til nærmeste 100 kroner.
³⁾> Barnetrygd, småbarnstillegg og kontantstøtte er ikke inkludert i bruttoinntekten.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 4 viser at selvstendig næringsdrivende i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 900 kroner ift. referansesystemet. Dette er en skatteskjerpelse som er i gjennomsnitt om lag 3 000 kroner lavere enn i Regjeringens forslag. Dette skyldes hovedsakelig fjerningen av konjunkturavgiften, redusert innstramming i delingsmodellen og lavere skatt på utbytte. Selvstendig næringsdrivende med bruttoinntekt under 300 000 kroner får i gjennomsnitt en skattelette. Dette skyldes hovedsakelig innføringen av det særskilte fradraget i næringsinntekt for landbruk. De med bruttoinntekt over 300 000 kroner får i gjennomsnitt en skatteskjerpelse. Dette gjelder spesielt gruppen med over 600 000 kroner i bruttoinntekt som i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 7 600 kroner. Dette skyldes hovedsakelig innstrammingene i delingsmodellen og skatt på aksjeutbytte.

Tabell 4 Beregnet endring i inntektsskatt, barnetrygd mv. og formuesskatt for selvstendig næringsdrivende ¹⁾> sammenlignet med referansesystemet for 2001. Negative tall betyr skattelettelser/økt barnetrygd ²⁾>

1)

For ektepar er samlet bruttoinntekt og skatt fordelt likt mellom ektefellene.
2 ⁾> Tallene er avrundet til nærmeste 100 kroner.
³⁾> Barnetrygd, småbarnstillegg og kontantstøtte er ikke inkludert i bruttoinntekten.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet.

Med hilsen
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen