Finansdepartementet
23.05.2000
Vårt journalnr: 00/2296

Spørsmål nr. 1, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 18.mai 2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

" Budsjettkap. 294, post 72 er foreslått redusert med 25 millioner kroner. Hvilke konsekvenser vil reduksjonen av tilskudd til de kirkelige fellesrådene få for fellesrådenes aktivitet, og er det mulig å gjennomføre et slikt kutt uten at det har konsekvenser for bemanning?"

Spørsmålet har vært forelagt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Statstilskuddet til de kirkelige fellesrådene over kap. 294 post 72 ble første gangen gitt i 1997 med i alt 100 mill. kroner til fordeling på landets 435 fellesråd. Tilskuddet er ikke øremerket bestemte formål, men det er forutsatt at tilskuddet ikke skal nyttes slik at det avlaster kommunene for de økonomiske forpliktelsene disse har etter kirkelovgivningen, bl.a. til drift av kirker og kirkegårder, jf. kirkelovens § 15. I 1999 ble statstilskuddet økt til 110 mill. kroner som følge av at fellesrådene overtok det tidligere statlige ansvaret for kontorholdsgodtgjøring til prester.

Det statlige tilskuddet inngår etter dette som en del av fellesrådenes inntektsgrunnlag, hvorav de kommunale overføringene er den viktigste delen av inntektsgrunnlaget. Fellesrådenes samlede inntekter i 1998 var på 1 765 mill. kroner, hvorav offentlige overføringer utgjorde 87 pst. Av fellesrådenes samlede inntekter er nær 80 pst. kommunale bidrag. Statstilskuddet over kap. 294 post 72 utgjør om lag 6 pst av de totale inntektene. Utover offentlige overføringer er inntekter fra kirkegårdsdriften og fra kirkene den viktigste enkeltinntekten til fellesrådene. Disse inntektene var i 1998 på om lag 75 mill. kroner, eller 4,3 pst av de totale inntektene.

Fellesrådenes utgifter er i hovedsak knyttet til kirker og kirkegårder, samt utgifter til fellesrådets administrasjon. Utgiftene til kirker og kirkegårder, inkludert lønnsutgifter, utgjør nær 70 pst. av de samlede utgiftene for fellesrådene. Lønnsutgifter utgjør totalt om lag 60 pst. av de samlede utgiftene til fellesrådene.

En reduksjon på 25 mill. kroner av det statlige tilskuddet til fellesrådene i 2000 er forutsatt fordelt med samme relative andel på fellesrådene. Dette innebærer at det store flertallet av fellesrådene får en reduksjon i statstilskuddet i størrelsesorden

kr 40-60 000. For de største kommunene, Oslo, Bergen og Trondheim, vil statstilskuddet bli redusert i størrelsesorden 0,3 - l mill. kroner.

Hvilke aktivitets- eller utgiftsområder som et redusert statstilskudd vil få konsekvenser for, vil avhenge av det enkelte fellesråds økonomiske situasjon og fellesrådenes konkrete tilpasning av sin aktivitet ved et redusert statstilskudd. Dette vil variere fellesrådene imellom. Sett i sammenheng med fellesrådenes samlede inntekter og utgifter, er den foreslåtte reduksjonen i statstilskuddet av begrenset omfang. Det synes etter dette ikke naturlig å legge til grunn som en generell forutsetning at det reduserte statstilskuddet må få konsekvenser for bemanningen. Det kan likevel ikke gis et entydig svar på dette, da det vil være det enkelte fellesråd som ut fra sin situasjon må vurdere hvilke utgiftsbesparende tiltak som må gjennomføres."