Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4336

Spørsmål nr. 36, fra Høyres stortingsgruppe, av 10. oktober 2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Det vises til omtale i kap. 3.2.5 om virkningene av finanspolitikken på norsk økonomi. Der skrives blant annet at en balansert budsjettendring, med økte utgifter og økte skatter, kan virke ekspansivt på økonomien. Regjeringens forslag til statsbudsjett kan ses som en slik balansert budsjettendring. Hvor kraftig er den ekspansive virkningen av Regjeringens budsjettforslag, sammenliknet med et budsjett der skatte- og avgiftsnivået holdes reelt uendret fra 2000 til 2001 og der de offentlige utgiftene reduseres tilsvarende? Det kan forutsettes at reduksjonen i offentlige utgifter fordeles likt mellom overføringer til private og lavere utgifter til kjøp av varer og tjenester"

Svar:

En balansert budsjettendring vil kunne stimulere aktivitetsnivået i økonomien dersom utgiftsøkningen er knyttet til en økning i offentlig kjøp av varer og tjenester. Dette er illustrert i beregningene i kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 2001. Utgiftsveksten i Statsbudsjettet 2001 er imidlertid særlig knyttet til sterk vekst i overføringene til husholdningene og vekst i bistanden til utviklingslandene. Disse utgiftsøkningene vil, i tråd med omtalen av virkninger av finanspolitikken i Nasjonalbudsjettet, ikke påvirke aktivitetsnivået i norsk økonomi dersom de finansieres av en tilsvarende økning i skatte- og avgiftsnivået. Samlet innebærer dette at det foreslåtte økonomiske opplegget for 2001 ikke bidrar til å øke presset i norsk økonomi.

Ved en vurdering av regjeringens forslag må en også ta hensyn til at skatte- og avgiftsøkningene i påløpt verdi er nesten 3 mrd. kroner større enn det som inntektsføres i statsbudsjettet og som inngår ved beregning av den aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren.

En reduksjon i utgiftsnivået, med de forutsetninger slik det skisseres i spørsmålet fra Høyres stortingsgruppe, kombinert med en nullstilling av de foreslåtte reelle endringene i skatter og avgifter vil på kort sikt føre til om lag uendret nivå på BNP for Fastlands-Norge, jf. tabell 1. Utgiftsnivået og innbetalte skatter er redusert med 9 mrd. kroner, mens påløpte skatter er redusert med 12 mrd. kroner. I beregningene er det lagt til grunn at reduksjonen i offentlige utgifter er likt fordelt mellom overføringer til private og lavere utgifter til kjøp av varer og tjenester. Virkningene er anslått på grunnlag av beregninger på Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell MODAG, som Finansdepartementet benytter i arbeidet med makroøkonomiske framskrivinger.

Tabell 1 Virkninger av en balansert nullstilling av foreslåtte endringer i skatte- og avgiftsnivået. Prosentvise forskjeller fra referanseforløpet i Nasjonalbudsjettet 2001