Finansdepartementet
24.05.2000
Vårt journalnr: 2000/2290

Spørsmål nr. 1, fra Høyres stortingsgruppe, av 15.05.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Det bes om beregninger knyttet til følgende modell for innføring av egenandel i sykelønnsordningen:

• Det gis 50 pst. godtgjørelse ved fravær inntil 3 dager, deretter 90 pst.
• Fravær ved barns sykdom dekkes med 100 pst. under hele fraværet.
• Arbeidsgiverperioden utvides slik at arbeidsgiverne verken taper eller vinner på omleggingen (før en tar hensyn til at omleggingen vil føre til redusert fravær), sett i forhold til en arbeidsgiverperiode på 2 uker og 2 dager.

Hvor mye må arbeidsgiverperioden utvides med? Hva er inntekts- og utgiftsvirkningen for privat, kommunal og statlig sektor, samt arbeidstakere, ved en innføring av egenandel i sykelønnsordningen etter disse kriteriene? Det bes om at det angis helårsvirkninger og virkninger for 2000-budsjettet ved innføring fra 1. august 2000. Hva vil virkningene bli dersom man tar hensyn til at innføring vil føre til endret fraværsmønster?"

Svar:

Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Sosial- og helsedepartementet som i brev av 23. mai 2000 svarer:

Følgende forutsetninger ligger til grunn for beregningene av virkninger av endringer i sykelønnsordningen:

1. Det er anslått helårsvirkning og førsteårsvirkning ved iverksetting 1. august. Førsteårsvirkningen blir alltid mindre enn helårsvirkningen, også ved iverksetting 1. januar, fordi en forutsetter at endringer bare gjøres gjeldende for nye tilfeller og fordi feriepenger av sykepenger først påløper året etter. Hvis tiltakene blir satt i verk 1. august eller 1. september 2000, vil full helårsvirkning ikke komme før i 2002.
2. Det er lagt til grunn at de samlede utgiftene til sykepenger fordeler seg med 50 prosent på arbeidsgiver og 50 prosent på folketrygden før en eventuell utvidelse av arbeidsgiverperioden utover 16 dager
3. "Nettovirkning" indikerer at det er tatt hensyn til virkningene på inntektsskatt, folketrygdavgift, arbeidsgiveravgift og feriepenger.
4. Det er ikke tatt hensyn til mulige betalingsforskyvninger i tid.
5. Det er lagt til grunn at fraværsmønsteret ikke endrer seg fra nåværende tilpasning.
6. Beregningene tar utgangspunkt i forutsetningene om sykefravær, sysselsetting mv. som ligger bak Regjeringens forslag til Revidert budsjett 2000. Anslagene er i millioner 2000-kroner.

Resultatene gis i to alternativer:

• "Med tariffavtale" hvor en forutsetter at alle statlige og kommunale arbeidsgivere og halvparten av de private arbeidsgiverne er forpliktet gjennom avtaler til å opprettholde full lønn under sykdom.
• "Uten tariffavtale" hvor slike bindinger ikke tas hensyn til.

Negative tall indikerer utgiftsøkning eller inntektsbortfall for den aktuelle sektoren, mens positive tall indikerer innsparing. Samlet provenyvirkning for det offentlige blir beregnet som summen av linjene "Folketrygden/staten" og "Inntektsskatt til kommunene". Anslagene er usikre, blant annet på grunn av usikkert datagrunnlag.

Dessuten gjør vi oppmerksom på følgende:

I Høyres spørsmål er det forutsatt at fravær ved barns sykdom fortsatt skal dekkes 100 prosent fra første dag. Dette trekker i retning av lavere inntektstap for arbeidstakerne og lavere mindreutgift for arbeidsgiverne enn våre beregninger viser, men med dagens modellverktøy er det ikke mulig å ta hensyn til dette unntaket i beregningene.

Når det gjelder kontoføring, kan provenyvirkningen for de angitte tiltakene i henhold til foreløpig budsjettpraksis plasseres samlet på kap. 2650, post 70 Sykepenger til arbeidstakere.

Det bes om beregning av følgende endringer i sykelønnsordningen:

Det gis 50 prosent kompensasjon de tre første fraværsdagene, og deretter 90 prosent kompensasjon. Arbeidsgiverperioden utvides slik at arbeidsgiverne verken vinner eller taper på omleggingen.

Det er ikke mulig å beregne helt nøyaktig hvor mye arbeidsgiverperioden må utvides for at arbeidsgiverne verken skal vinne eller tape, men vi har beregnet oss fram til alternativer hvor effekten for arbeidsgiverne er nær null. Når en ikke tar hensyn til tariffavtaler, må redusert kompensasjonsnivå slik Høyre har skissert kombineres med utvidet arbeidsgiverperiode til 6 uker for at arbeidsgiverne skal gå omtrent i null. Hvis en tar hensyn til inngåtte tariffavtaler, må arbeidsgiverperioden utvides til 3 uker.

Alternativ A: En tar ikke hensyn til inngåtte tariffavtaler.

Effekten for alle sektorer av 50 prosent kompensasjon de tre første fraværsdagene og deretter 90 prosent kompensasjon, kombinert med utvidelse av arbeidsgiverperioden til 6 uker, blir som angitt i Tabell a.

Tabell a.

Alternativ B: En tar hensyn til inngåtte tariffavtaler.

Effekten for alle sektorer av 50 prosent kompensasjon de tre første fraværsdagene og deretter 90 prosent kompensasjon, kombinert med utvidelse av arbeidsgiverperioden til 3 uker, blir som angitt i Tabell b.

Tabell b.

Som sagt over, gir disse tabellene effekter av endringer i sykelønnsordningen gitt at fraværsmønsteret ikke endrer seg. En har pr. i dag ikke modellverktøy som gir grunnlag for å gi anslag på effekten av endret atferdsmønster som følge av endringer i sykelønnsordningen."

Vedr. spørsmålet om tilleggsinnsparing som følge av endret fraværsmønster kan tilføyes at beregningsmessige anslag vil kreve spesifikasjon av visse tilleggsforutsetninger, bl.a. vektlegging av erfaringene i Sverige, og det vil dessuten kreves en betydelig skjønnsutøvelse.