Finansdepartementet
24.05.2000
Vårt journalnr: 00/2293

Spørsmål nr. 3, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 16.5.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Vi viser til forslaget ekstraordinært uttak av konsesjonsavgiftfondet i kap. 4829, post 50 Overføringer fra fondet på 113 mill. kroner.

a) Hvilken betydning har dette ekstraordinære uttaket for konsesjonsavgiftsfondet?

b) Hva er konsekvensen for budsjettbalansen og presset i norsk økonomi ved et ekstraordinært uttak fra
konsesjonsavgiftsfondet i forhold til lavere avsetning til petroleumsfondet?"

Svar:

a)

Konsesjonsavgifter betales av regulanter og energiverk som kompensasjon for de ulemper vannkraftutbyggingen påfører allmenne interesser. Hoveddelen av avgiftene tilfaller de kommuner hvor utbygginger finner sted, mens en andel går til staten og er opphav til konsesjonsavgiftsfondet.

Hovedintensjonen med fondet er å ha midler til øyeblikkelig disposisjon for å forebygge, erstatte eller avbøte skader som følger av vassdragsreguleringer eller elektriske anlegg. De senere årene har uttakene i hovedsak gått til forskning, undersøkelser, opplæring, informasjon om vassdragsutbygging og elektrifisering.

Bondevik-regjeringen overførte i 1999 306,5 mill. kroner til statsbudsjettet. Dette kan ifølge fondets vedtekter (§ 2) gjøres dersom det gis særskilt samtykke av Stortinget. Begrensningen er at minst 20 mill. kroner av fondets midler til enhver tid skal være plassert i statskassen.

Det anslås at fondskapitalen per 31.12.2000 vil være om lag 75 mill. kroner, en nettoreduksjon på om lag 106 mill. kroner i forhold til fondskapitalen per 31.12.1999.

b)

Konsesjonsavgiften innebærer en inndragning ovenfor regulanter og energiverk. Når det overføres midler fra fondet til statsbudsjettet har dette en inndragningseffekt, fordi midlene alternativt kunne vært anvendt til andre formål. Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd reduseres som følge av overføringen fra fondet.

Bruken av oljepenger over statsbudsjettet framkommer ved det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og synliggjøres ved at underskuddet blir dekket ved en tilbakeføring fra Statens petroleumsfond. Statens petroleumsfonds midler er plassert i utlandet for å unngå at høye oljeinntekter skaper press i den innenlandske økonomien. En finansiering av et økt oljekorrigert budsjettunderskudd ved trekk på petroleumsfondet vil innebære at underskuddet dekkes ved å tilbakeføre midler fra utlandet og ikke som en inndragning av kjøpekraft fra norsk økonomi.