24.10.2000 Svar på spm. nr. 110 fra SV av 18.10.2000

FinansdepartementetVårt journalnr: 2000/4535

Spørsmål nr. 110, fra SVs stortingsgruppe, av 18. oktober 2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Er det mulig å fjerne ordningen med dobbelt rentefradrag for DnB og Kreditkassen innefor dagens skattelov? Hvor stort skattefradrag har disse bankene fått gjennom denne ordningen fra 1990 og frem til i dag, og hva vil være budsjettvirkningen av en eventuell oppheving? "

Svar:

Jeg vil innledningsvis vise til at opplysninger om enkeltposter i ligningen av konkrete skattytere er underlagt taushetsplikt etter ligningsloven. Jeg kan derfor ikke opplyse om hvilke fradrag den enkelte skattyter har fått.

Jeg antar imidlertid at spørsmålet dreier seg om virkningen av reglene om fradrag for gjeldsrenter i Norge når skattyter har inntekt fra eller formue i utlandet, og jeg vil derfor komme med noen generelle merknader om dette.

Etter gjeldende rett er utgangspunktet at skatteloven § 6-91 begrenser gjeldsrentefradraget i Norge for norske skattytere bare dersom skattyter har fast eiendom eller anlegg med tilbehør i utlandet.

Norske skattytere, herunder norske banker, får derfor fradrag for alle renteutgiftene sine ved norsk beskatning, også renteutgiftene på innlånt kapital som er overført til filial i utlandet, med mindre skattyter har fast eiendom eller anlegg med tilbehør i utlandet. Videre vil skattyter normalt også få rentefradrag i det annet land.

Rentefradrag i begge land ("dobbelt rentefradrag") er symmetrisk riktig dersom inntekten fra det annet land også beskattes i Norge. Det skjer hvor Norge anvender kreditmetoden i skatteavtalen med vedkommende land eller hvor det ikke er skatteavtale med det annet land. "Dobbelt rentefradrag" skjer ved at filialen kan trekke fra renteutgiftene som knytter seg til filialens inntekt også ved beskatningen i filialstaten. Dette gir riktig beskatning i det aktuelle utland, nemlig av nettoinnekt der. Videre får skattyter fradrag for rentene ved beskatningen av samme inntekt i Norge.

Skjevheten i systemet oppstår når inntekten i utlandet er unntatt fra norsk beskatning etter fordelingsmetoden (unntaksmetoden) i skatteavtalen. Da kan overskuddet fra den annen stat overføres til Norge uten beskatning i Norge. Det er imidlertid i prinsippet ikke annerledes enn annen virksomhet som driver i utlandet og som har inntekt som er unntatt fra norsk beskatning her. Skjevheten ligger altså i at Norge gir fradrag for renteutgifter på lånekapital som gir inntekt som er unntatt norsk beskatning etter skatteavtale.

Finansdepartementet har tidligere uttalt at når skatteavtalen er basert på unntaksprinsippet gir skatteavtalen hjemmel for å nekte fradrag i Norge for gjeldsrenter som etter avtalen skal henføres til utlandet. Dette er også lagt til grunn i en underrettsdom inntatt i Utvalget 1972 s 229.

I et vedtak av 8. juli 1997 kom overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for Storbedrifter til motsatt resultat vedrørende en norsk bank med filial i utlandet. Nemnda la til grunn at skatteavtalen ikke hjemlet adgang til å begrense gjeldsrentefradraget som fulgte av reglene i § 45 andre ledd i skatteloven (gjeldende skattelov § 6-91). Vedtaket ble ikke påklaget.

På denne bakgrunn legger departementet til grunn at det ikke er grunnlag for å begrense gjeldsrentefradraget i Norge utover det som følger av fordelingsregelen i skatteloven § 6-91 første ledd. Det er mao. ikke mulig å fjerne ordningen med dobbelt rentefradrag uten å endre dagens skattelov.

Departementet arbeider med en generell revisjon av regelen. En revisjon av regelen vil ikke bare omfatte banker, men også fysiske personer og andre virksomheter med formue i eller inntekt fra utlandet. Forslag til endringer ble sendt på høring høsten 1998. Det har kommet inn et betydelig antall høringsuttalelser som blant annet viser at dette er et sammensatt og komplisert område å gi regler for. Jeg håper det lar seg gjøre å fremme proposisjon sent i høst. I så fall vil Stortinget kunne vedta forslaget i år, slik at endringene vil kunne få virkning fra og med år 2000.

Det finnes ikke noen oversikt over fradragene for renter fordelt mellom Norge og utlandet. Departementet har dermed ikke grunnlag for å anslå hvor stort skattefradrag disse bankene har fått gjennom denne ordningen fra 1990 og frem til i dag, eller provenyvirkningen av å oppheve disse fradragene.

For øvrig kan det nevnes at provenyvirkningen av å endre gjeldende regler bl.a. også vil avhenge av hvilke løsninger som velges. Nye regler vil trolig gi økte skatteinntekter fra skattytere som har inntekt som gjennom skatteavtale i dag er unntatt fra beskatning og som har annen formue der en fast eiendom eller anlegg med tilbehør. For skattytere som har inntekt og formue som kan skattlegges i Norge, kan derimot nye regler innebære lavere skatt enn i dag.