Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4330

Spørsmål nr. 25, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 05.10.2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Vi viser til Nasjonalbudsjettet, side 89, figur 3.6C, og ber om en inntektsframskriving som inkluderer:

• avkastning fra oljefondet
• avkastning fra folketrygdfondet
• avkastning fra alt øvrig statlig forretningseierskap
• innbetalte trygdepremier og arbeidsgiveravgift gitt dagens satser"

Svar:

I NOU 2000:21 "En strategi for sysselsetting og verdiskaping" presenteres langsiktige makroøkonomiske framskrivinger for norsk økonomi fram til 2050. Disse framskrivingene er også omtalt i Nasjonalbudsjettet 2001. Framskrivingene gir bilder av mulige utviklingsbaner for norsk økonomi og for offentlige finanser, og inkluderer blant annet de inntektskomponentene som er listet opp i spørsmålet fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe.

I NOU 2000:21, side 133, tabell 6.13, gis en oversikt over utviklingen i offentlige finanser i framskrivingene Referansealternativet og Offentlig velferd. Det framgår at i Referansealternativet øker offentlig forvaltnings netto formuesinntekter betydelig fra 2,0 prosent av BNP i 1999 til 13,4 prosent av BNP i 2030 og 10,8 prosent av BNP i 2050. Av dette utgjør avkastningen på petroleumsfondet det alt vesentlige, men overskudd i offentlig forretningsdrift, avkastning fra folketrygdfondet og annen offentlig formuesinntekt inngår også. Det er ikke lagt til grunn noen vesentlig økning i formuesinntekter utenom avkastningen fra petroleumsfondet.

Skatter og avgifter utenom petroleumssektoren øker i Referansealternativet fra 40,5 prosent av BNP i 1999 til 46,7 prosent av BNP i 2030, og videre til 48,6 prosent av BNP i 2050. Herav øker samlet trygdeavgift og arbeidsgiveravgift fra 9,7 prosent av BNP i 1999 til 11,2 prosent av BNP i 2030 og 12,1 prosent av BNP i 2050. Det er i framskrivingen lagt til grunn uendrede gjennomsnittlige skattesatser. Grunnen til at skattene likevel øker som andel av BNP, er at det i framskrivingen skjer en viss vridning i fordelingen mellom lønns- og kapitalinntekter i favør av lønnsinntekter, som er høyere skattlagt. Dessuten kommer en del av de økte utgiftene til pensjoner tilbake til statskassen i form av skatt på pensjonsinntekter.