Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4337

Spørsmål nr.35, fra Sosialistisk Venstreparti, av 11. oktober 2000, vedrørende budsjett 2001

"Hvordan har Regjeringen beregnet effektiviseringsgevinsten på 500 mill knyttet til arbeidstidsavtalen med lærerne og utvidet ferie"

Svar:

Kommunene er kompensert med om lag 3,4 mrd. kroner som følge av ekstra kostnader knyttet til utvidet ferie og læreroppgjøret. I de vekstanslagene som gis for kommunesektorens realinntekter er det ikke lagt til grunn effektiviseringsgevinster som følge av læreroppgjøret eller utvidet ferie. Allikevel er det grunn til å regne med at effektiviseringspotensialet av både læreroppgjøret og utvidet ferie er betydelige. Det vil være opp til den enkelte kommune å ta ut effektiviseringspotensialet, som i Nasjonalbudsjettet 2001 er antydet å utgjøre minst 0,5 mrd. kroner. I den grad kommunene utnytter dette effektiviseringspotensialet, vil det komme i tillegg til den realinntektsveksten som følger av budsjettopplegget.

Den nye arbeidstidsavtalen med lærerne med virkning fra skoleåret 2000-2001 gir grunnlag for å bedre utnyttelsen av lærerårsverket. I denne sammenheng er det særlig to endringer som er sentrale. Det skal utarbeides individuelle arbeidsplaner for hvert skolehalvår som omfatter hele tilstedeværelsesplikten. Videre kan inntil 20 timer av årsrammen fordeles over året, uten spesiell tidfesting, og brukes til for eksempel tilfeldige vikartimer.

De faktiske kostnadene som kommunene får i 2001 som følge av utvidet ferie, vil dekke opp for det ekstra arbeidskraftbehovet som ferieutvidelsen medfører. Behovet for ekstra arbeidskraft vil imidlertid variere mellom ulike sektorer og arbeidsoppgaver. Eksempelvis vil utvidet ferie medføre behov for tilsvarende ekstra arbeidskraft innen de fleste områder i helse- og omsorgssektoren, mens en rekke administrative funksjoner vil kunne utføre sine oppgaver med uendret bemanning.

Samlet sett for kommunesektoren gir dette et effektiviseringspotensiale.