24.10.2000 Svar på spm. nr. 45 fra Høyre, av 12.10.00

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4338

Spørsmål nr. 45, fra Høyres stortingsgruppe, av 12. oktober 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hva er provenyvirkningen av å innføre fritak for skatt på arbeidsgivers betaling av helsetjenester? Hva er provenyvirkningen av å frita det samme for arbeidsgiveravgift?"

Svar:
Arbeidsgivers dekning av ansattes helseutgifter er i utgangspunktet skattepliktig arbeidsinntekt etter den generelle hovedregel i skatteloven § 5-10. Forebyggende bedriftshelsetjeneste er ikke å anse som skattepliktig arbeidsinntekt, da dette ikke anses å utgjøre noen skattepliktig fordel for skattyter. I praksis har en også unnlatt å beskatte helsetjeneste av svært beskjeden art, men som i prinsippet er å anse som skattepliktig fordel. Dette vil for eksempel kunne dreie seg om bedriftslegens utskrivning av resept eller rekvisisjon til annen lege ved sykdom/skade som ikke er relatert til arbeidet. All øvrig dekning av ansattes helseutgifter er skattepliktig arbeidsinntekt.

Spørsmålet om omfanget av arbeidsgivers betaling av helsetjenester har vært forelagt Sosial- og helsedepartementet som har opplyst at de ikke har noen oversikt over omfanget av dette.

De fleste skattepliktige naturalytelsene blir rapportert under en felles kode i Lønns- og trekkoppgaven. Disse inngår dermed som en felles post i Statistisk sentralbyrås Lønns- og trekkoppgaveregister (LTO) i 1999. En kan derfor ikke skille ut opplysninger om fordelen ved arbeidsgivers betaling av helsetjenester ift. de øvrige naturalytelsene under denne posten.

Departementet har derfor ikke grunnlag for å beregne provenyvirkningene av å innføre fritak for skatt på arbeidsgivers betaling av helsetjenester. Følgelig er det heller ikke mulig å anslå provenyvirkningen av å frita denne naturalytelsen for arbeidsgiveravgift.