Finansdepartementet
25.05.2000
Vårt journalnr: 00/2293

Spørsmål nr. 1 fra SVs stortingsgruppe, av 18.05.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Vi viser til forslaget om å redusere ulike poster innefor regional- og distriktspolitikken med til sammen 85 mill. kroner. Vi vil be om en nærmere utredning på hvilke tiltak som blir rammet, innenfor de ulike kapittel. Blir oppstartede tiltak stoppet, nye tiltak utsatt eller bestemte områder som ikke blir prioritert? Er det det lokale nivået som skal avgjøre hvor kuttene skal tas innenfor de ulike kapittel og poster?"

Spørsmålet har vært forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har følgende svar:

"I revidert nasjonalbudsjett er det foreslått at bevilgningen til distrikts- og regionalpolitiske tiltak reduseres med 85 mill. kroner. Fordelingen av kutt på kapitler og poster fremgår av tabellen nedenfor:

Bevilgningen over kap. 550, post 60 Tilskudd til utkantkommuner er foreslått redusert med 2,2 mill. kroner. Ca 65 pst. av midlene over posten blir fordelt til fylkeskommunene på bakgrunn av hvor store problemene er i fylkene med kommuner med befolkningsnedgang. Fylkeskommunene gjennomfører utkantsatsingen mot mindre kommuner innenfor eget fylke beskrevet i de regionale utviklingsprogram. Resterende midler fordeles til pilotkommunene Gamvik, Dyrøy, Tjeldsund, Askvoll, Utsira, Vågå, Engerdal samt Indre Namdal region samt en del sentralt initierte forsøk som gjennomføres i samarbeid mellom flere departement. Pilotkommunene/region gjennomfører tiltak/prosjekter som skal gi kunnskap for ny utvikling innenfor områdene samfunnsbygging, næringsutvikling og personorientering. I tillegg gjennomføres det erfaringssamlinger mellom pilotkommuner/region og fylkeskommunene samt erfaringskonferanser hvor et større antall mindre kommuner fra hele landet deltar. Midlene til slike samlinger dekkes sentralt.

Bevilgningen på kap. 550, post 60 er fordelt med 15 mill. kroner til fylkeskommunene og 11 mill. kroner over sentral ramme i KRD (dvs departementet er selv tilskuddsforvalter)

Kuttet vil bli fordelt på fylkeskommunenes andel av totalrammen, som selv må bestemme hvilken aktivitet som må reduseres evt., utsettes. Årsaken til at kuttet må tas i fylkeskommunene er at aktiviteten i pilotkommunene (hvor tilsagn gis fra KRD) og andre sentralt initierte prosjekt og tiltak er etablert på et tidlig stadium, og midlene dermed allerede disponert. To sentralt planlagte erfaringskonferanser vil likevel måtte utsettes.

Kap. 551, post 51 er foreslått redusert med 12,9 mil. kroner, fra 239 mill. kroner til 226,1 mill. kroner (dvs. 5,39 pst.). Kap. 551, post 51 dekker flere områder/virkemiddelaktører:

Tilrettelegging for næringsutvikling gjennom kommuner og fylkeskommuner gjennom støtte til fysisk infrastruktur og utviklingsprosjekter, forvaltes både av fylkeskommunene og departementet sentralt.

Tilskudd til særskilte infrastrukturtiltak i områder som i stor grad har blitt berørt av den økte arbeidsgiveravgiften, forvaltes av fylkeskommunene.

Omstillingsarbeid i indre Finnmark, fordelt til ulike virkemiddelaktører i Indre Finnmark.

Tilskudd til utviklingstiltak i Nord-Norge og Nord-Trøndelag, forvaltes av Landsdelsutvalget for Nord-Norge.

Kuttet vil bli fordelt på samtlige områder/virkemiddelaktører med samme prosentandel som reduksjonen innebærer. De ulike virkemiddelaktørene vil selv måtte bestemme hvilken aktivitet som må reduseres evt. utsettes.Midlene tildeles i hovedsak sluttbruker etter innsendt søknad. I første rekke vil kuttet bety at nye tiltak må utsettes, men det vil fortsatt være rom for videreføring av allerede igangsatte aktiviteter i kommuner og fylkeskommuner. På grunn av stort søknadspress på bevilgningsrammen når det gjelder fysiske investeringer i kommunene, herunder til havneutbygging og stedsutvikling i distriktene, vil en reduksjon føre til at søknader om støtte til prosjekter ikke innvilges eller utsettes.

Bevilgninger over kap. 551, post 55 Etableringsstipend er foreslått redusert med 4,9 mill. kroner. Opprinnelig vedtatt ramme på 108 mill. kroner er fordelt som følger:

- til ordinære stipender 80 mill. kroner

- til ungdomsstipend 13 mill. kroner

- til nettverkskreditt 10 mill. kroner

- til SNDs hovedkontor (e-stip Svalbard) 1 mill. kroner

- til KRDs sentrale ramme 4 mill. kroner

Det ordinære etablererstipendet og etablererstipend til ungdom er fordelt fylkesvis. Rammen til nettverkskredittprosjekter forvaltes av SNDs hovedkontor. Departementet har foreslått at kuttet på 4,9 mill. kroner fordeles mellom de 19 fylkene, SNDs hovedkontor og KRDs sentrale ramme med en lik prosentvis andel av hver enkelt bevilgning. Det vil bli vurdert om nettverkskreditt- og ungdomssatsingene eventuelt skal holdes utenfor kuttene.

Bevilgningen over kap 551 post 57 er foreslått redusert med 2,8 mill. kroner. Reduksjonen vil gi begrensede muligheter til forberedende arbeid i forbindelse med overgangen fra Interreg II til Interreg III.

Bevilgningen over kap. 551, post 58 Regionale samordningstiltak er foreslått redusert med 3,1 mill. kroner, fra 66 mill. kroner til 62,9 mill. kroner. Tilskuddsordningen forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet etter søknader fra fylkeskommunene og departementer. Samlet søknadsbeløp fra fylkene er på ca. 95 mill. kroner. De fleste av de prosjektene som fylkeskommunene prioriterer høyest vil få støtte fra kap. 551, post 58, selv om det kuttes 3,1 mill. kroner. Reduksjonen i bevilgningen kan få betydning for muligheten til å delfinansiere interdepartementale samarbeidsprosjekter.

Bevilgningen over kap. 552, post 53 Program for kompetanseutvikling er foreslått redusert med 6,2 mill. kroner. Kommunal- og regionaldepartementet er svært opptatt av å skjerme igangsatt programaktvitet i SND og Norges Forskningsråd. Kuttet vil derfor ikke gå utover programaktiviteten. Bevilgningen på kap. 552.53 er fordelt med 35 mill. kroner til SND og 59 mill. kroner over sentral ramme i Kommunal- og regionaldepartementet (dvs. departementet selv er tilskuddsforvalter). Kuttet på 6,2 mill. kroner vil bli tatt fra departementets andel av totalrammen og vil medføre at det ikke er rom for flere sentralt finansierte kompetanse og- IT-prosjekter på årets budsjett.

Bevilgningen over kap. 552, post 54 Vannforsyning er foreslått redusert med 3,1 mill. kroner. I 1995 ble det startet opp et program for vannforsyning med varighet i 5 år, senere forlenget til 10 år. Målet med ordningen er å medvirke til at vannverkene i Norge skal kunne levere vann som tilfredsstiller drikkevannsforskriften og internasjonale avtaler som blant annet EØS-avtalen. Ved årsskiftet 1999/2000 var det registrert ca. 700 vannverk som fortsatt har utilfredsstillende vannforsyning, de fleste i distriktene. Til konkrete utbyggingstiltak har det vært bevilget følgende budsjettramme:

1995: 90 mill. kroner, 1996: 90 mill. kroner, 1997: 70 mill. kroner, 1998: 65 mill. kroner, 1999: 66 mill. kroner og i 2000 45 mill. kroner.

Bevilgningene er benyttet fullt ut. Per dato ligger det til behandling i Folkehelsa og fylkeskommunene i alt 60 prosjekter om vannverksutbedringer som til sammen er kostnadsberegnet til 494 mill. kroner, hvor søknadsbeløpet er anslått til ca. 215 mill. kroner, og resten dekkes av kommunal egenandeler. Midlene tildeles i hovedsak kommuner og private vannverk etter innsendt søknad. I første rekke vil kuttet bety at nye tiltak må utsettes, og det vil bli satt større krav til egenfinansiering fra utbyggeren.

Bevilgningen over kap. 552, post 55 SIVA er foreslått redusert med 1,6 mill. kroner. Av den samlede bevilgningen på 36 mill. kroner er 18 mill. kroner øremerket til et program for utvikling, etablering og drift av inkubatorer knyttet til regionale forsknings- og kunnskapsparker. Resten av bevilgningen forutsettes nyttet til SIVAs utviklingsarbeid, bl.a. gjennom deltakelse i regionale utviklings- og investeringsselskap. Et kutt i rammen vil generelt innebære et noe lavere aktivitetsnivå innenfor i SIVAs utviklingsarbeid og innenfor det spesielle i arbeidet med inkubatorsatsingen for å fremme forskningsbasert nyskapning i distriktene.

Bevilgningen over kap. 552, post 56 Omstilling og nyskaping er foreslått redusert med 4,2 mill. kroner. Reduksjonen innebærer at omstillingsområdene vil få et noe lavere beløp til gjennomføring av omstillingsarbeidet i 2000, enn forespeilet da omstillingsstatus ble gitt. Nedskjæringen for den enkelte kommune/region vil likevel bli forholdsvis beskjeden. Nedskjæringen vil svekke departementets beredskap når det gjelder innsats overfor nye områder med ekstraordinære problemer mht. næringsutvikling/sysselsetting.

Bevilgningen over kap. 2425, post 51 Distriktsutviklingstilskudd og kap. 2425, post 53 Tapsfond risikolån er foreslått redusert med henholdsvis 39 mill. kroner og 5 mill. kroner (dvs. kutt i låneramme på 20 mill kroner), noe som vil føre til en generell reduksjon i SNDs finansieringstilbud overfor næringslivet i distriktene.

KRD vil i dialog med SND fatte de endelig beslutninger om hvordan kuttet skal fordeles mellom fylkene og SNDs hovedkontor og vil da ta endelig stilling til om det eventuelt vil være nødvendig å foreta endringer i prioriteringer og igangsatte tiltak som følge av kuttet."

Spørsmål nr. 2 fra SVs stortingsgruppe, av 18.05.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Hvor mye av tilskuddet til Husbanken under kap. 581, post 75 er brukt hittil i år?"

Spørsmålet har vært forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har følgende svar:

"Av tilsagnsrammen for kap. 586 post 75 Boligtilskudd på 489 mill. kroner, var i alt 251,3 mill. kroner disponert per 30.4.2000, dvs. 51 pst. av rammen. Det høye forbruket i 1. tertial skyldes i hovedsak at kommuner som har påtatt seg ansvar for å videretildele boligtilskudd er tildelt tilskuddsmidler for hele 2000. 205,2 mill. kroner er tildelt kommunene. Kommunene rapporterer bare hvert halvår på forbruk av boligtilskudd slik at det ennå ikke er kjent hvor mange boliger som har fått tilsagn fra kommunene.

Husbanken har gitt tilsagn til 200 utleieboliger for 37,8 mill. kroner, samt tilsagn til 65 boliger for 9 mill. kroner til kjøp av egen bolig for personer som bor i kommuner som ikke har påtatt seg ansvar for å tildele boligtilskudd. For at Husbanken i større grad skal kunne se ulike utleieprosjekter i sammenheng, innførte banken i fjor kvartalsvis tildeling av tilskudd til utleieboliger.

Sammenliknet med samme tidspunkt i fjor har søknadsinngangen til Husbanken falt med 17 pst. Antall prosjekter som har fått tilsagn har imidlertid økt. Det er gitt tilsagn til 51 flere utleieboliger per 30.4.2000 enn på samme tidspunkt i fjor."

Spørsmål nr. 4 fra SVs stortingsgruppe, av 18.05.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Har regjeringen oversikt over behovet for boligetablering for flyktninger og asylsøkere, og kommunenes evne til å finansiere denne?"

Spørsmålet har vært forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har følgende svar:

"Behovet for kommuneplasser til bosetting av flyktninger er anslått til 8 500. I 1999 ble det imidlertid bosatt 6 738 flyktninger. Til tross for at dette var vesentlig flere enn i de foregående år, lykkes det ikke å få bosatt alle som hadde fått innvilget oppholdstillatelse. For inneværende år har kommunene foreløpig kun gjort vedtak om å bosette om lag 5 000 flyktninger. På bakgrunn av dette er anslaget for bosetting for inneværende år nedjustert til 6 800 plasser i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Behovet for boligetablering vil være avhengig av familiesammensetningen blant de som får oppholdstillatelse, og det er derfor vanskelig å forutsi behovet eksakt. Av de 8 500 som skal bosettes er det 1 500 overføringsflyktninger, og i denne gruppen er det erfaringsmessig mange barnefamilier. Av de flyktningene som bor i mottak var det ved utgangen av april i år over 2 700 personer som hadde fått innvilget oppholdstillatelse. Av disse var mer enn 75 pst. enslige. Familiegjenforeninger til tidligere bosatte er anslått til 1 300 personer inneværende år, og vil komme i tillegg til de 8 500.

Boligetableringen må tilpasses et vekslende behov, men erfaringer og prognoser tyder på at det vil være behov for en relativt stor andel boliger for enslige flyktninger i forbindelse med bosetting i kommunene. For å få til boligetableringen i kommunene, må kommunene prioritere dette arbeidet. Boliger til flyktninger, først og fremst utleieboliger, kan finansieres med boligtilskudd. Erfaringene viser at det må gis relativt høye tilskudd for å få til en utbygging av utleieboliger til flyktninger, men en kan på denne måten øke gjennomstrømningen på asylmottakene. Rask bosetting i kommunene ved bruk av boligtilskudd vil dermed bidra til at driftsutgiftene på asylmottakene reduseres."