Finansdepartementet
25.05.2000
Vårt journalnr: 00/2295

Spørsmål nr. 12 fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 18.05.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Kap 2426 SIVA

Vi ber om nærmere redegjørelse for konsekvensene av regjeringens forslag til reduksjon på post 90."

Spørsmålet har vært forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har følgende svar:

"Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett foreslått at bevilgningen reduseres med 90 mill. kroner, fra 340 mill. kroner til 250 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er at SIVA for inneværende år forventer større grad av kapitalfrigjøring gjennom salg av foretakets aktiva (bygg/eiendommer; aksjer) enn det som lå til grunn for opprinnelig budsjettanslag. Frigjort kapital vil bli nyttet til å finansiere en del av SIVAs planlagte investeringer i 2000, slik at behovet for nye låneopptak i statskassen blir tilsvarende redusert, samtidig som planlagt investeringsnivå kan opprettholdes. Den foreslåtte reduksjon av post 90 Lån til SIVA forventes dermed ikke å få konsekvenser for SIVAs investeringsaktivitet i 2000."

Spørsmål nr. 13 fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 18.05.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Hva blir følgene av den foreslåtte reduksjon på 85 millioner på kap. 13.50 Regional og distriktspolitikk.
Hvilke signaler mener regjeringen her og gi i forhold til statsrådens redegjørelse 4. mai?"

Spørsmålet har vært forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har følgende svar:
"I revidert nasjonalbudsjett er det foreslått at bevilgningen til distrikts- og regionalpolitiske tiltak reduseres med 85 mill. kroner. Fordelingen av kutt på kapitler og poster fremgår av tabellen nedenfor:

Bevilgningen over kap. 550, post 60 Tilskudd til utkantkommuner er foreslått redusert med 2,2 mill. kroner. Ca. 65 pst. av midlene over posten blir fordelt til fylkeskommunene på bakgrunn av hvor store problemene er i fylkene med kommuner med befolkningsnedgang. Fylkeskommunene gjennomfører utkantsatsingen mot mindre kommuner innenfor eget fylke beskrevet i de regionale utviklingsprogram. Resterende midler fordeles til pilotkommunene Gamvik, Dyrøy, Tjeldsund, Askvoll, Utsira, Vågå, Engerdal samt Indre Namdal region samt en del sentralt initierte forsøk som gjennomføres i samarbeid mellom flere departement. Pilotkommunene/region gjennomfører tiltak/prosjekter som skal gi kunnskap for ny utvikling innenfor områdene samfunnsbygging, næringsutvikling og personorientering. I tillegg gjennomføres det erfaringssamlinger mellom pilotkommuner/region og fylkeskommunene samt erfaringskonferanser hvor et større antall mindre kommuner fra hele landet deltar. Midlene til slike samlinger dekkes sentralt.

Bevilgningen på kap. 550, post 60 er fordelt med 15 mill. kroner til fylkeskommunene og 11 mill kroner over sentral ramme i KRD (dvs departementet er selv tilskuddsforvalter)

Kuttet vil bli fordelt på fylkeskommunenes andel av totalrammen, som selv må bestemme hvilken aktivitet som må reduseres evt., utsettes. Årsaken til at kuttet må tas i fylkeskommunene er at aktiviteten i pilotkommunene (hvor tilsagn blir gitt av KRD) og andre sentralt initierte prosjekt og tiltak er etablert på et tidlig stadium. Det betyr at den sentrale rammen allerede er disponert i sin helhet. To sentralt planlagte erfaringskonferanser vil likevel måtte utsettes.

Kap. 551, post 51 er foreslått redusert med 12,9 mill. kroner, fra 239 mill. kroner til 226,1 mill. kroner (dvs. 5,39 pst.). Kap. 551, post 51 dekker flere områder/virkemiddelaktører:

Tilrettelegging for næringsutvikling gjennom kommuner og fylkeskommuner gjennom støtte til fysisk infrastruktur og utviklingsprosjekter, forvaltes både av fylkeskommunene og departementet sentralt.

Tilskudd til særskilte infrastrukturtiltak i områder som i stor grad har blitt berørt av den økte arbeidsgiveravgiften, forvaltes av fylkeskommunene.

Omstillingsarbeid i indre Finnmark, fordelt til ulike virkemiddelaktører i Indre Finnmark.

Tilskudd til utviklingstiltak i Nord-Norge og Nord-Trøndelag, forvaltes av Landsdelsutvalget for Nord-Norge.

Kuttet vil bli fordelt på samtlige områder/virkemiddelaktører med samme prosentandel som reduksjonen innebærer. De ulike virkemiddelaktørene vil selv måtte bestemme hvilke aktivitet som må reduseres evt. utsettes.

Midlene tildeles i hovedsak sluttbruker etter innsendt søknad. I første rekke vil kuttet bety at nye tiltak må utsettes, men det vil fortsatt være rom for videreføring av allerede igangsatte aktiviteter i kommuner og fylkeskommuner. På grunn av stort søknadspress på bevilgningsrammen når det gjelder fysiske investeringer i kommunene, herunder til havneutbygging og stedsutvikling i distriktene, vil en reduksjon føre til at søknader om støtte til prosjekter ikke innvilges eller utsettes.

Bevilgninger over kap. 551, post 55 Etableringsstipend er foreslått redusert med 4,9 mill. kr. Opprinnelig vedtatt ramme på 108 mill. kroner er fordelt som følger:

Det ordinære etablererstipendet og etablererstipend til ungdom er fordelt fylkesvis. Rammen til nettverkskredittprosjekter forvaltes av SNDs hovedkontor. Departementet har foreslått at kuttet på 4,9 mill. kroner fordeles mellom de 19 fylkene, SNDs hovedkontor og KRDs sentrale ramme med en lik prosentvis andel av hver enkelt bevilgning. Det vil bli vurdert om nettverkskreditt- og ungdomssatsingene eventuelt skal holdes utenfor kuttene.

Bevilgningen over kap 551 post 57 er foreslått redusert med 2,8 mill. kroner. Reduksjonen vil gi begrensede muligheter til forberedende arbeid i forbindelse med overgangen fra Interreg II til Interreg III.

Bevilgningen over kap. 551, post 58 Regionale samordningstiltak er foreslått redusert med 3,1 mill. kroner, fra 66 mill. kroner til 62,9 mill. kroner. Tilskuddsordningen forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet etter søknader fra fylkeskommunene og departementer. Samlet søknadsbeløp fra fylkene er på ca. 95 mill. kroner. De fleste av de prosjektene som fylkeskommunene prioriterer høyest vil få støtte fra kap. 551, post 58, selv om det kuttes 3,1 mill. kroner. Reduksjonen i bevilgningen kan få betydning for muligheten til å delfinansiere interdepartementale samarbeidsprosjekter.

Bevilgningen over kap. 552, post 53 Program for kompetanseutvikling er foreslått redusert med 6,2 mill. kroner. Kommunal- og regionaldepartementet er svært opptatt av å skjerme igangsatt programaktvitet i SND og Norges Forskningsråd. Kuttet vil derfor ikke gå utover programaktiviteten. Bevilgningen på post 552.53 er fordelt med 35 mill. kroner til SND og 59 mill. kroner over sentral ramme i Kommunal- og regionaldepartementet (dvs. departementet selv er tilskuddsforvalter). Kuttet på 6,2 mill. kroner vil bli tatt fra departementets andel av totalrammen og vil medføre at det ikke er rom for flere sentralt finansierte kompetanse og- IT-prosjekter på årets budsjett.

Bevilgningen over kap. 552, post 54 Vannforsyning er foreslått redusert med 3,1 mill. kroner. I 1995 ble det startet opp et program for vannforsyning med varighet i 5 år, senere forlenget til 10 år. Målet med ordningen er å medvirke til at vannverkene i Norge skal kunne levere vann som tilfredsstiller drikkevannsforskriften og internasjonale avtaler som blant annet EØS-avtalen. Ved årsskiftet 1999/2000 var det registrert ca. 700 vannverk som fortsatt har utilfredsstillende vannforsyning, de fleste i distriktene. Til konkrete utbyggingstiltak har det vært bevilget følgende budsjettramme:

1995: 90 mill. kroner, 1996: 90 mill. kroner, 1997: 70 mill. kroner, 1998: 65 mill. kroner, 1999: 66 mill. kroner og i 2000: 45 mill. kroner.

Per dato ligger det til behandling i Folkehelsa og fylkeskommunene i alt 60 prosjekter om vannverksutbedringer som til sammen er kostnadsberegnet til 494 mill. kroner, hvor søknadsbeløpet er anslått til ca. 215 mill. kroner. Midlene tildeles i hovedsak kommuner og private vannverk etter innsendt søknad. I første rekke vil kuttet bety at nye tiltak må utsettes, og det vil bli satt større krav til egenfinansiering fra utbyggeren.

Bevilgningen over kap. 552, post 55 SIVA er foreslått redusert med 1,6 mill. kroner. Av den samlede bevilgningen på 36 mill. kroner er 18 mill. kroner øremerket til et program for utvikling, etablering og drift av inkubatorer knyttet til regionale forsknings- og kunnskapsparker. Resten av bevilgningen forutsettes nyttet til SIVAs utviklingsarbeid, bl.a. gjennom deltakelse i regionale utviklings- og investeringsselskap. Et kutt i rammen vil generelt innebære et noe lavere aktivitetsnivå innenfor i SIVAs utviklingsarbeid og innenfor det spesielle i arbeidet med inkubatorsatsingen for å fremme forskningsbasert nyskapning i distriktene.

Bevilgningen over kap. 552, post 56 Omstilling og nyskaping er foreslått redusert med 4,2 mill. kroner. Reduksjonen innebærer at omstillingsområdene vil få et noe lavere beløp til gjennomføring av omstillingsarbeidet i 2000, enn forespeilet da omstillingsstatus ble gitt. Nedskjæringen for den enkelte kommune/region vil likevel bli forholdsvis beskjeden. Nedskjæringen vil svekke departementets beredskap når det gjelder innsats overfor nye områder med ekstraordinære problemer mht. næringsutvikling/sysselsetting.

Bevilgningen over kap. 2425, post 51 Distriktsutviklingstilskudd og kap. 2425, post 53 Tapsfond risikolån er foreslått redusert med henholdsvis 39 mill. kroner og 5 mill. kroner (dvs. kutt i låneramme på 20 mill. kroner), noe som vil føre til en generell reduksjon i SNDs finansieringstilbud overfor næringslivet i distriktene.

KRD vil i dialog med SND fatte de endelig beslutninger om hvordan kuttet skal fordeles mellom fylkene og SNDs hovedkontor og vil da ta endelig stilling til om det eventuelt vil være nødvendig å foreta endringer i prioriteringer og igangsatte tiltak som følge av kuttet."

Spørsmål nr. 14 fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 18.05.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Vi ber om en nærmere orientering om Husbankens samarbeid med de største byene om boligbygging, jf. proposisjonens s. 100."

Spørsmålet har vært forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har følgende svar:

"I proposisjonen på side 100 er det redegjort for Husbankens samarbeid med de større byene. Som et supplement til dette vil departementet peke på de justeringer Husbanken har foretatt i sitt regelverk for lån til nybygging i byene. Kostnadsnormen for tomtekostnader for pressområder er økt til 450 000 kroner per bolig og det er åpnet for spesielt høy låneutmåling når det er boligpolitisk viktig at Husbanken deltar i finansiering av et boligprosjekt.

Statistisk materiale viser at Husbankens bidrag gjennom lån og tilskudd til boligfinansiering i de store byene jevnt over viser økning. Det kan nevnes at mens det i 1998 ble gitt 253 mill. kroner i etableringslån til Oslo kommune er det både i 1999 og 2000 gitt 418 mill. kroner. Utbedringslån er økt fra 98 mill. kroner i 1998 til 329 mill. kroner i 1999 og 387 mill. kroner i 2000 i Oslo. Husbanken har et saksorientert samarbeid med ulike kommunale organer både på byrådsnivå og etatsnivå i Oslo. Tilsvarende kontakt er også utbredt i de andre byene. Husbanken vil ønske samarbeid om realisering av kommunenes målsetninger for boligbygging velkommen – jf. også teksten i proposisjonen.

Departementet og Husbanken arbeider sammen om vurdering av ytterligere initiativ for å styrke medvirkningen fra Husbankens side i løsningen av de større byenes boligpolitiske utfordringer."

Spørsmål nr.27 fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 18.05.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Regjeringen nedjusterte anslaget på bosetting av flyktninger fra 8500 til 6800. Hva vil Regjeringen gjøre for å øke takten på bosetting av flyktninger?"

Spørsmålet har vært forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har følgende svar:

"Vedtatt bevilgning på kap 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak for 2000 var bl.a. basert på en prognose om at det i 1999 og 2000 ville bli bosatt henholdsvis 8 500 og 8 100 flyktninger i kommunene. I 1999 ble det imidlertid bosatt 6 738 flyktninger. Til tross for at dette var vesentlig flere enn i de foregående år, lykkes det dermed ikke å få bosatt alle som hadde fått innvilget oppholdstillatelse. For inneværende år har kommunene foreløpig gjort vedtak om å bosette omlag 5 000 flyktninger. På bakgrunn av dette er anslaget for bosetting for inneværende år nedjustert fra 8 100 til 6 800 personer. Dette vil bidra til at mange flyktninger med oppholdstillatelse vil få lenger ventetid i mottak enn nødvendig, og til økt bevilgningsbehov til drift av de statlige mottakene.

Regjeringen ser svært alvorlig på denne utviklingen. I forslag til revidert budsjett har vi derfor fremmet flere forslag som ventelig vil bidra til økt bosettingstakt i kommunene. For å styrke kvalifiseringstilbudet til nyankomne innvandrere forslår vi bl.a. å øke tilskuddet til norskundervisning for voksne innvandrere fra 346 kroner til 380 kroner per undervisningstime og fra 16 kroner til 18 kroner per deltakertime. Dette er en økning på henholdsvis 9,8 og 12,5 prosent. I tillegg foreslår vi å sette i gang flere forsøksprosjekter for å prøve ut alternativer til dagens kvalifisering av nyankomne flyktninger og innvandrere. Målsettingen med disse prosjektene er å utvikle gode modeller for kvalifisering av nyankomne. Vi ønsker på denne måten å bedre den enkeltes muligheter til å gjøre seg uavhengig av bistand fra kommunen. Videre fremmer Regjeringen forslag om en bevilgningsøkning til Utlendingsdirektoratet for å redusere saksbehandlingstiden og intensivere arbeidet med bosetting av flyktninger, slik at oppholdstiden i mottak kan reduseres.

I tillegg til forslagene i revidert budsjett for 2000 vil vi også ta initiativet til en dialog med kommunesektoren om et tettere og mer forpliktende samarbeid om bosetting av flyktninger. I den forbindelse har Kommunal- og regionalministeren bl.a. invitert til seks regionale bosettingskonferanser som skal avholdes mai/juni 2000."