Finansdepartementet
25.05.2000
Vårt journalnr: 00/2292

Spørsmål nr. 13, fra Høyres stortingsgruppe, av 16.mai 2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Vedrørende kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste, post 64 Tilskudd til utstyr på sykehus. Det vises til departementets forslag om å redusere denne bevilgningen med 540 mill. kr ved at planperioden forlenges med to år til 2004. Hvilke konsekvenser vil dette ha for gjennomføringen av kreftplanen?"

Spørsmålet har vært forelagt Sosial- og helsedepartementet som har gitt følgende svar:

"Kreftplanen fullfinansierer utvidelse av strålebehandlingskapasiteten fra 22 til 36 stråleterapimaskiner. I tillegg fullfinansierer staten bunkersene knyttet til strålekapasitetsutvidelsen. Når det gjelder investeringer i nytt utstyr berøres kreftplanen derfor i liten grad av reduksjon i bevilgningen til utstyrsplanen. I den grad kreftplanen berøres, gjelder dette tilleggsutstyr i forbindelse med stråleterapimaskiner som ikke dekkes av den statlige bevilgningen til kreftplanen. Eksempler på slikt tilleggsutstyr er CT-maskiner og telemedisinsk utstyr som forutsettes dekket over utstyrsplanen.

I løpet av kreftplanperioden vil det være behov for å skifte ut i overkant av halvparten av dagens maskinpark. Det opereres med en gjennomsnittlig levetid på 10-12 år for stråleterapimaskiner. Dersom det legges til grunn en noe lavere pris ved utskifting, vil et totalbehov her beløpe seg til om lag 200-250 mill. kroner. Ordinær utskifting av strålemaskiner er i kreftplanen sidestilt med utskifting av annet nødvendig utstyr i tråd med utstyrsplanen. Kreftplanen kan derfor komme til å berøres av reduksjon i bevilgningen til utstyrsplanen ved at det tar lengre tid å skifte ut gamle strålemaskiner, noe som kan føre til redusert kapasitet i forbindelse med strålebehandling. Det er imidlertid opp til den enkelte fylkeskommune å bestemme hvilke utstyrsinvesteringer det er ønskelig å prioritere, og hvilke utstyrsinvesteringer som kan utsettes i tid."

Spørsmål nr. 14, fra Høyres stortingsgruppe, av 16.mai 2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Vedrørende kap 731 Rikshospitalet, post 50 Statstilskudd. Det redegjøres for at Medplan og fagmiljøene ved sykehuset har pekt på behov for utbedringstiltak i forhold til hygienekrav ved Sophies Minde og Kronprinsesse Mãrthas institutt. Hva vil det bety for pasientenes sikkerhet at departementet i denne omgang ikke imøtekommer behovet for bedre hygienekrav?"

Spørsmålet har vært forelagt Sosial- og helsedepartementet som har gitt følgende svar:

"Det er ikke oppstått noen ny situasjon i pasientbehandlingen ved Sophies Minde og Kronprinsesse Mãrthas institutt. Pasientbehandlingen må fortsette i disse lokalene inntil det kan etableres et annet permanent alternativ. Dette vil ikke skje før siste byggetrinn i Nye rikshospitalet er ferdig. De generelle utbedrings- og ombyggingsønskene av Sophies Minde og Kronprinsesse Mãrthas institutt skal vurderes senere når sykehusenes fremtidige status er klarlagt. Et absolutt krav i forhold til pasienters og ansattes sikkerhet er igangsettelse av tiltak på brannsikkerhetssiden. Det ville også vært ønskelig å imøtekomme behovet for bedre hygienekrav, men behovet for tiltak er ikke like prekært som for brannvern. Vurderingen er derfor at dette kan utsettes."

Spørsmål nr. 15, fra Høyres stortingsgruppe, av 16.mai 2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Vedrørende kap 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern, post 65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og unge. Under denne posten foreslås 38 mill. kr omdisponert til andre formål. En rekke institusjoner innen psykiatrien mangler midler. Hvor er disse 38 mill. kr tenkt omdisponert, og har departementet vurdert å anvende dem til å styrke tilbudet ved eksisterende psykiatriske institusjoner?"

Spørsmålet har vært forelagt Sosial- og helsedepartementet som har gitt følgende svar:

"De aktuelle midlene, 38 mill. kroner, er midler som ble overført fra 1999 til 2000. Midlene er foreslått omdisponert til andre formål, herunder styrking av sykehusenes økonomi, jf. St.prp.nr. 47 (1999-2000). Midlene vil senere bli tilbakeført til opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2006). I praksis betyr dette en mindre forskyvning som ikke endrer helheten i opptrappingsplanen."

Spørsmål nr. 16, fra Høyres stortingsgruppe, av 16.mai 2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Vedrørende kap 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten, post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt. Det vises til departementets forslag om å kutte takstene på røntgen og laboratorievirksomhet med om lag 5 pst. fra 1. juli samt å innføre en egen MR-takst. Ifølge Røntgenistituttenes Fellesorganisassjon (RiFo) vil departementets forslag innebære at private institutter skal få rundt 700 kr for hver MR-undersøkelse, mens tilsvarende undersøkelser i det offentlige refunderes med 1 625 kr, jf. Aftenposten 15. mai. Kan departementet bekrefte disse opplysningene, eller vil den nye MR-taksten gjelde likt for undersøkelser i både privat og offentlig regi?"

Spørsmålet har vært forelagt Sosial- og helsedepartementet som har gitt følgende svar:

"Sosial- og helsedepartementet har hatt en restriktiv holdning til bruk av magnetisk resonanstomografi (MR) både i offentlig og privat sektor. Departementets restriktive holdning skyldes først og fremst mangel på personell. I tillegg har dette vært en dyr teknologi som anses meget krevende, også hva gjelder tolkning av bildene. Det er i dag stor mangel på radiografer og radiologer for drift av eksisterende MR-utstyr ved offentlige sykehus. Kvalifisert personell vil være en forutsetning for å kunne nyttegjøre seg av MR-teknologien og avgjørende på kvaliteten av tjenestene. Det ble i 1999 imidlertid åpnet opp for at også noen større lokalsykehus kan investere i MR utstyr i tillegg til regions- og sentralsykehusene. MR har i løpet av de to siste årene blitt tatt i bruk ved flere private røntgeninstitutt. Det har tidligere ikke vært aktuelt å innføre en egen MR takst for de private. I stedet har de ved MR undersøkelser kunne benytte takst for CT undersøkelser som refunderes med kr. 618.

Det er to forskjellige takstsett for laboratorie- og røntgenvirksomhet, avhengig av om produksjonen foregår i offentlig eller privat regi. Privat laboratorie- og røntgenvirksomhet har to finansieringskilder; avtale med fylkeskommunen og refusjon fra folketrygden. I tillegg har de private røntgeninstituttene adgang til å kreve egenandel.

Sosial- og helsedepartementet foreslår å innføre en egen takst for MR undersøkelser fom 1.juli. Taksten foreslås refundert med kr. 816 fra folketrygden. I tillegg kan røntgeninstituttene avkreve pasientene en egenandel. Forslaget innebærer at taksten økes med i overkant av 30 prosent i forhold til dagens CT takst som anvendes ved MR undersøkelser.

Taksten er satt med utgangspunkt i en kostnadsundersøkelse som er foretatt av ECON på oppdrag fra RiFo. ECON konkluderte med at de private røntgeninstituttene gjennomgående hadde lavere produksjonskostnader (inkl. kapitalkostnader) enn de offentlige sykehusene. De kom frem til at gjennomsnittlige enhetskostnader for MR undersøkelser ved private røntgeninstitutt er kr. 1.852. RTV-takstene er forutsatt å dekke 50 % av kostnadene med fratrekk av pasientenes egenandel (kr. 110). Taksten foreslås ut fra dette satt til kr. 816.

Kompleksiteten på sykehusenes undersøkelser er betydelig større enn ved instituttene. Røntgenavdelingene vil ha innslag av kompliserte pasienter grunnet faktorer som aktuell sykdom, postoperative undersøkelser og annen aldersprofil på pasientene. Spekteret av undersøkelser ved offentlige røntgenavdelinger er ofte større enn ved instituttene. I tillegg er utredningene ofte mer omfattende f.eks ved bruk av flere sekvenser/billedserier ved MR undersøkelser. Taksten for MR ved offentlige poliklinikker er kr. 928 for første billedserie. Er det behov for flere tilleggsundersøkelser honoreres MR undersøkelsen totalt med kr. 1.625. "