Finansdepartementet
25.05.2000
Vårt journalnr: 00/2295

Spørsmål nr. 23, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 18.mai 2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Kap. 2790, post 70 Bidrag lokalt. a) Vi ber om en nærmere orientering om hvilke pasientgrupper/utgifter som kommer inn under denne ordningen.

b) Det bes også om en oversikt over utviklingen av egenandeler fra 1995, samt i hvilke omfang den blir benyttet."

Svar:

Spørsmålet har vært forelagt Sosial- og helsedepartementet som har gitt følgende svar:

"a)

Med hjemmel i folketrygdloven § 5-22 første ledd kan det ytes bidrag til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene ikke dekkes pliktmessig etter denne loven eller andre lover.

Departementet er gitt fullmakt til å gi forskrifter om ytelse av bidrag. Slike forskrifter er gitt den 18. april 1997. I forskriftens § 1 er det nevnt noen eksempler på helsetjenester som det kan ytes bidrag til. Etter forskriftens § 2 fastsetter Rikstrygdeverket nærmere retningslinjer for ytelse av bidrag. Retningslinjer er gitt i rundskriv § 5-22 av 1. mai 1997.

De to bidragsformålene som har størst budsjettmessig betydning, er:

- Surstoff (oksygen) og transport av surstoff ved surstoffbehandling utenfor institusjon
- Legemidler. Dette gjelder legemidler som ikke inngår i blåreseptordningen, men som er markedsført i
Norge, er reseptpliktige, er brukt på relevant indikasjon og er foreskrevet av lege. Det gis ikke bidrag til
vanedannende legemidler. – En rekke av legemidlene under bidragsordningen er meget viktige. Dette gjelder
bl.a. antibiotika og legemidler ved kreft/immunsvikt.

I tillegg gis det også bidrag til følgende formål:

- Bandasje- og forbruksmateriell ved nærmere angitte medisinske behandlinger
- Blodtrykksapparat og stetoskop til dialysepasienter
- Briller til barn ved nærmere angitte øyesykdommer
- Lungedrenasje (hjemmebehandling) for personer med cystisk fibrose
- Fysikalsk behandling i utlandet for personer som deltar i organisert helsereise
- Elektrolysebehandling for sterkt sjenerende hårvekst i ansiktet hos kvinner.
- Voksbehandling for sjenerende hårvekst som skyldes bivirkning av medikament med virkestoffet
Cyclosporin A (brukt etter organtransplantasjon)
- Insulininjektor
- Insulinpumpe
- Irislinse/linse med farget glass ved nærmere angitte øyesykdommer
- Lungespirometer til personer som er lungetransplantert
- Opphold ved Montebellosenteret for kreftpasienter
- Ortoptisk behandling
- Pulsator m/mansjett ved lymfødemplager etter kreftoperasjon
- Sprøytepumpe for personer med hypogammaglobulinemi
- Søvnutstyr ved søvnapnoesyndrom
- Tandemsykkel for funksjonshemmede personer over 18 år
- Tannlegebehandling
- Tvilling-/spesialvogn for barn med medfødt hoftefeil eller ervervede hoftelidelser
- Øvelssridning for personer med alvorlig funksjonshemning
- Reiseutgifter i forbindelse med anskaffelse av utstyr/hjelpemidler eller behandling som det ytes bidrag til

Fra 1. januar 2000 kan det også ytes bidrag til dekning av utgifter til kurs/samlinger i utlandet for familier som har barn med sjeldne sykdommer.

Utgifter til det enkelte bidragsformål må overstige 1000 kroner i kalenderåret. Når ikke annet er bestemt i Rikstrygdeverkets rundskriv kan det ytes bidrag med 2/3 at de utgifter som overstiger 1000 kroner. Dette minstebeløpet er i St.prp. nr. 61 (1999-2000) foreslått økt til 1200 kroner.

Ved enkelte bidragsformål er det satt "tak" på bidragets størrelse.

Ved flere bidragsformål kan utgiftene dekkes fullt ut. Av disse kan nevnes nødvendige utgifter til surstoff mv, og til legemidler ved kreft/immunsvikt.

b)

Fra 1995 til 1999 var minstebeløpet 600 kroner for legemidler (som ikke dekkes pliktmessig av trygden, det vil si legemidler på hvit resept), og 500 kroner for øvrige helseformål. I forbindelse med behandlingen av Revidert budsjett 1999 ble minstebeløpet hevet til 900 kroner (både for legemidler og andre formål) fra 1. juli 1999. Fra 1. januar 2000 ble minstebeløpet igjen hevet; denne gang til 1 000 kroner.

Omfanget av bruken av ordningen:

Dette er en ordning som administreres lokalt ved trygdekontorene. Det finnes pr. i dag ingen sentral statistikk for antallet brukere av ordningen. Omfanget av bruken kan imidlertid belyses ved regnskapsutviklingen slik den går fram av statsregnskapet:

Utgifter til kap. 2790 Bidrag lokalt (mill. kroner)

1995: 218

1996: 247

1997: 280

1998: 312

1999: 331