Finansdepartementet
25.05.20000
Vårt journalnr.: 00/2295

Spørsmål nr.15, 16, 17, 18 og 26 fra SPs stortingsgruppe, av 18.5.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

Spørsmål nr.15

"Hva er begrunnelsen for å redusere antall kompetansesentre på rus fra sju til seks?"

Spørsmålet er forelagt Sosial- og helsedepartementet, som har følgende svar: "I forbindelse med omorganiseringen av rusmiddelfeltet tas det sikte på at det skal være ett kompetansesenter pr. helseregion med unntak av Oslo, der det legges opp til et eget senter. Det er slik det er pr. i dag, med unntak av region vest hvor det er to kompetansesentre. Når det gjelder region vest vurderer de aktuelle fylkeskommuner videreføring av ett senter, som vil bestå av to avdelinger: Stiftelsen Bergensklinikkene i Bergen og Rogaland A- senter i Stavanger."

Spørsmål nr. 16

"Vi ber om en orientering om kapasitet og behov for behandling av de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Dette i relasjon til at regjeringen trekker inn de 6 millioner i overførbare midler på kap. 614 i stedet for å øke kapasiteten andre halvår."

Spørsmålet er forelagt Sosial- og helsedepartementet, som svarer følgende:
"Total bevilgning på kap. 614 er vel 238 millioner kroner i 2000.
Departementet har satt i gang en rekke tiltak for å avhjelpe livssituasjonen for de tyngste rumiddelmisbrukerne. Det er bl.a. avsatt midler til "strakstiltak", lavterskel helsetiltak, legemiddelassistert rebabilitering, samt ettervernsprosjekter.

Midlene til de ulike tiltakene er fordelt slik at disse videreføres i tråd med forutsatt aktivitetsnivå i 2000-budsjettet."

Spørsmål nr. 17

"Kap. 670: Hva er årsaken til at 50 kommuner ikke kan dokumentere økt kapasitet innen eldreomsorgen og således ikke får utbetalt forventet tilskudd til omsorgstjenester?"

Spørsmålet er forelagt Sosial- og helsedepartementet, som har følgende svar:
"Årsakene til at kommuner har fått tilbakeholdt utbetalingen av omsorgstjenestetilskuddet er sammensatte, men er begrunnet i ett eller flere av følgende forhold:

- Kommunens handlingsplan for eldreomsorgen er ikke rullert.
- Kommunen kan ennå ikke dokumentere aktivitetsvekst i tråd med Stortingets tidligere vedtak.
- Kommunen kan ennå ikke dokumentere at tilskuddet er anvendt til formål som kan godkjennes innen
rammen av handlingsplanen.
- Regnskap for foregående år er foreløpig ikke framlagt.
- Budsjettet for inneværende år er ennå ikke godkjent av fylkesmannen.

Regional statsforvaltning vil løpende utbetale tilskudd til de kommunene som er kvalifisert. Sosial- og helsedepartementet følger utviklingen nøye."

Spørsmål nr. 18

"Kap. 673: Utgiftene kommunene har under post 65 oppfattes å være et alternativ til statlig organisering. Hvordan vurderer Regjeringen eventuelle reaksjoner fra kommunene til økt egenandel på en oppgave staten iflg. proposisjonen ikke har hjemmel til å pålegge kommunene?"

Spørsmålet er forelagt Sosial- og helsedepartementet, som svarer følgende: "Den foreslåtte endringen av finansieringsopplegget innebærer at den kommunale "egenandelen" økes fra 91.000 kroner til 375.000 kroner, som tilsvarer det beløpet kommunene får gjennom inntektssystemet for hver person med psykisk utviklingshemming over 16 år. Den foreslåtte omleggingen innebærer at det nå blir bedre samsvar mellom kommunens samlede utgifter til det enkelte tiltak og de statlige overføringer. Kommunene vil fortsatt få dekket fullt ut de faktiske merkostnadene knyttet til sikringstiltaket."

Spørsmål nr. 26

"Hvor stor vil besparelsen være på statsbudsjettet for år 2000 dersom ferdigstillelse av eldrereformen utsettes ett, henholdsvis to år?"

Spørsmålet er forelagt Sosial- og helsedepartementet, som svarer følgende:

"Stortinget vedtok våren 1997 at handlingsplanen for eldreomsorgen skulle styrke kommunene med 12.030 nye årsverk og 24.400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger for perioden 1998 til 2001(2). Fram til 2000 er driftstilskuddet trappet opp med om lag 800 mill. kroner pr. år, og det er gitt tilsagnsrammer tilsvarende 17.400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

I Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 har regjeringen signalisert en opptrapping av tilskudd til drift med 800 mill. kroner og en videreføring av investeringene med nye 5.800 enheter, slik at det kun gjenstår 1.200 enheter knyttet til eneromsatsningen i 2002.

I det følgende redegjøres det for eventuelle budsjettmessige konsekvenser av å utsette ferdigstillelsen av eldrereformen:

Kap 670.61 Omsorgstjenestetilskuddet

Tilskudd til kommunene for 2000 er allerede fordelt og gjort kjent for kommunene. 2 av 3 terminer er utbetalt. Av økningen på 800 mill. kroner i inneværende års budsjett gjenstår således ca 1/3, eller om lag 270 mill. kroner. Det er rimelig å anta at kommunene har basert seg på disse midlene ved allerede foretatte ansettelser.

Kap 586 post 60 og 63 Tilskudd til sykehjem og omsorgsboliger

Tilskuddene til investeringer styres ut fra en ramme for antall tilsagn det enkelte år. Tilskuddene kommer til utbetaling når byggeprosjektene er gjennomført, og bevilgningen over statsbudsjettet for det enkelte år avhenger derfor av tilsagn gitt flere år tidligere. Tilsagnsrammen for 2000 er 5.800 enheter, og det er bevilget om lag 1,5 mrd kroner i oppstartingstilskudd og 433 mill. kr i kompensasjonstilskudd til renter og avdrag. Husbanken har fram til 1. mai i år gitt tilsagn om ca. 1.600 enheter.

Dersom planperioden forlenges kan den gjenstående tilsagnsrammen for 2000 til 2002 fordeles over flere år (5.800 +5.800 +1.200 enheter). Dette vil pga budsjetteringssystemet innebære små innsparinger i bevilgning på inneværende års budsjett. F.eks. vil en halvering av tilsagnsrammen for 2000 fra 5.800 til 2.900 enheter kun gi omlag 200 mill. kr i redusert bevilgning i 2000 (25% av tilsagnene utbetales samme år som tilsagn gis).