25.10.2000 Svar på spm. nr. 10 fra Venstre, av 19.10.00

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4539

Spørsmål nr. 10, fra Venstres stortingsgruppe, av 19. oktober, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hva er provenyvirkningen av å øke fradraget for arbeidsinntekt med fra 1 000 til 20 000 kr oppgitt per 1 000 kr"

Svar:
Det er relativt tidkrevende å foreta de 20 etterspurte enkeltberegningene på skattemodellen LOTTE. Departementet har derfor begrenset antall beregninger noe ift. spørsmålet. For de nivåene på fradrag for arbeidsinntekt som ikke er angitt i tabellen, kan anslås ved å beregne gjennomsnittet av nivået over og under det aktuelle tallet.

Tabellen illustrerer den isolerte virkningen på de påløpte og budsjetterte skatteinntektene i 2001 av å øke det særskilte fradraget for arbeidsinntekt fra 1 000 til 20 000 kroner oppgitt per 2 000 kroner. Anslagene er gjort i forhold til Regjeringens forslag for 2001, hvor dette fradraget er 31 800 kroner.

Det er ikke tatt hensyn til tilpasninger som følge av omleggingene.

En økning av det særskilte fradraget i arbeidsinntekt fører til at den effektive marginalskatten øker fra 29,6 pst. til 35,8 pst. for de som går fra å få fradrag etter sats i minstefradraget til å få det særskilte fradraget i arbeidsinntekt. Samtidig reduseres gjennomsnittsskatten for personer med lave lønnsinntekter. Dersom det særskilte fradraget for arbeidsinntekt f.eks. settes til 51 800 kroner, øker marginalskatten for lønnstakere med lønnsinntekt mellom 144 500 kroner og 235 500 kroner med 6,2 prosentpoeng. Både økt marginalskatt og redusert gjennomsnittsskatt trekker i retning av at skattyterne som omfattes kan komme til å redusere arbeidstilbudet.

Provenyvirkningen er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1998 (IF-98). Datagrunnlaget er framskrevet til 2001. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-98 er basert på et utvalg.