25.10.2000 Svar på spm. nr. 14 fra Venstre, av 19.10.00

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4539

Spørsmål nr. 14, fra Ventres stortingsgruppe, av 19. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"I Ot.prp. nr. 1 omtaler regjeringen at et fritak for næringsaktiva vil redusere provenyet med 2,5 mrd.kr. Det bes om en oversikt over og proveny på de ulike bestandelene av en slik reduksjon, bl.a. børsnoterte aksjer og børsnoterte aksjer på SMB-listen?"

Svar:
Departementet vil vise til at provenyvirkningen av å frita næringseiendeler for formuesskatt vil avhenge av systemets utforming. Dersom alle former for aksjer, opsjoner, fast næringseiendom og driftsløsøre og andre eiendeler i næringen fritas for formuesskatt samtidig som gjelden nedjusteres i samme forhold som næringsformuen utgjør av bruttoformuen, vil provenyet fra formuesskatten reduseres med om lag 2,5 mrd. kroner i påløpt virkning. Jf. også svar på spørsmål 24 fra SVs stortingsgruppe av 7.6.2000.

Et eventuelt formuesskattefritak for alle former for aksjer anslås på usikkert grunnlag å utgjøre om lag 1,9 mrd. kroner, dvs. noe under 4/5 av det samlede formuesskattefritaket etter et slikt system. Av provenytapet på 1,9 mrd. kroner utgjør skattefritaket for børsnoterte aksjer nærmere 15 pst.

Regjeringens forslag til endring i formuesskatten f.o.m. 2000 er basert på en strengere avgrensning av formuesskattefritaket for næringseiendeler enn det systemet som er skissert over. Provenyvirkningen av Regjeringens forslag til fritak for næringseiendeler er på usikkert grunnlag anslått til om lag 1,1 mrd. kroner brutto i 2001. I underkant av halvparten av dette beløpet stammer fra fritaket for næringseiendeler i delingspliktige selskaper.

Regjeringen foreslår i hovedsak å dekke inn formuesskattefritaket for nærigseiendeler gjennom å oppheve aksjerabatten og 80-prosentregelen i formuesskatten. I tabell 2.4 på side 29 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) er bruttoprovenyvirkningene av forslagene til endringer i formuesskatten for 2001 angitt.