25.10.2000 Svar på spm. nr. 2 fra Venstre, av 19.10.00

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4539

Spørsmål nr.2, fra Venstres stortingsgruppe, av 19. oktober, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hva er provenyvirkningen av å senke begge trinn på toppskatten med henholdsvis 1, 2, 3, 4, og 5 pst?"

Svar:
Tabellene nedenfor viser den isolerte virkningen på de påløpte og de budsjetterte skatteinntektene i 2001 av å redusere toppskattesatsen i trinn 1 og 2 som angitt. Anslagene er gjort i forhold til Regjeringens forslag, dvs. en skattesats på 13,5 pst. og innslagspunkt på 289 000 i klasse 1 og 342 200 i klasse 2 i trinn 1. For 2. trinn i toppskatten er det foreslått en skattesats på 19,5 pst. og et innslagspunkt på 793 200 kroner i både klasse 1 og 2.

I beregningen av provenyet av redusert toppskattesats i trinn 1, er det lagt til grunn at skattytere i Finnmark og Nord-Troms beholder en skattesats på 9,5 pst. som i Regjeringens forslag i de fire første alternativene og at de får tilsvarende toppskattesats som resten av landet i det siste alternativet.

Tabell 1 Provenyvirkning av å redusere trinn 1 i toppskatten

Tabell 2 Provenyvirkning av å redusere trinn 2 i toppskatten

Provenyvirkningen er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1998 (IF-98). Datagrunnlaget er framskrevet til 2001. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-98 er basert på et utvalg. Det er heller ikke tatt hensyn til endringer i skattyternes tilpasninger som følge av omleggingene. Det er grunn til å anta at store reduksjoner i toppskattesatsen kan øke grunnlaget for toppskatt.