Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4528

Spørsmål nr. 30, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 13. oktober 2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Underregulering av pensjoner i.f.m. trygdeoppgjørene har ført til en inntektsutvikling for pensjonister som ligger under hva de ville hatt uten underregulering.

1. Hvilken kjøpekraftutvikling har pensjonister, vennligst splitt opp i forhold til hensiktsmessige intervaller, hatt i forhold til andre inntektsgrupper de siste 10 år, og hvordan ville utviklingen ha vært hvis trygdeoppgjørene hadde vært regulert i takt med prisstigningen?
2. Hvilken effekt mener Regjeringen at trygdeoppgjøret i 1998, "tusenlappen" til alle minstepensjonister, har hatt på inntektsutviklingen?"

Svar:

Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år med utgangspunkt i retningslinjer fastsatt av Stortinget. Retningslinjene angir blant annet hva som skal være siktemålet med reguleringen av grunnbeløpet og hvilke faktorer som skal vektlegges ved regulering av grunnbeløpet. De någjeldende retningslinjene ble vedtatt av Stortinget høsten 1999.

Tabellen under viser prosentvis vekst fra året før, i perioden 1990 til 1999, i folketrygdens grunnbeløp, pensjon for en enslig minstepensjonist, årslønn for lønnstakere i alt og konsumprisindeksen. Som tabellen viser, har folketrygdens grunnbeløp økt med i gjennomsnitt 3,6 pst. pr. år fra 1990 til 1999. I samme periode har pensjonen til en enslig minstepensjonist økt med i gjennomsnitt 5,1 pst. pr. år. Til sammenlikning har årslønnen for lønnstakere i alt økt med 4,1 pst. pr. år. Grunnbeløpet i folketrygden har dermed hatt en noe svakere vekst enn gjennomsnittlig årslønn. På den andre siden har pensjonen til minstepensjonistene økt vesentlig mer enn gjennomsnittlig årslønn. Tabellen viser også at prisstigningen, målt ved konsumprisindeksen, i gjennomsnitt har vært 2,3 pst. pr. år, som er 1,3 prosentpoeng lavere pr. år enn veksten i grunnbeløpet og 2,8 prosentpoeng lavere veksten i pensjonen til en enslig minstepensjonist. Dersom reguleringen av grunnbeløpet på 1990-tallet hadde fulgt prisstigningen målt ved konsumprisindeksen, ville grunnbeløpet ved utgangen av 1999 vært 41550 kroner.

Pensjonen for en enslig minstepensjonist økte særlig sterkt i 1998 sammenliknet med folketrygdens grunnbeløp. Alt i alt økte årlig pensjon for en enslig minstepensjonist med 12 000 kroner fra mai 1997 til mai 1998. Av denne økningen skyldes vel 9 100 kroner økningen i særtillegget. Statistisk sentralbyrå har analysert effekten av økningen i minstepensjonen for inntekt etter skatt i 1998. Denne analysen, som er omtalt i avsnitt 8.7.3 i St. meld. 50 (1998-99), viser at økingen i minstepensjonene har virket utjevnende og at pensjonister med lav inntekt har fått den største inntektsveksten.

1) Årlig gjennomsnitt i perioden 1990-1999.