26.10.2000 Svar på spm. nr. 1 fra Venstre, av 19.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4539

Spørsmål nr. 1, fra Venstres stortingsgruppe, av 19. oktober, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"a)Hva er provenyvirkningen av å heve den alminnelige skattesatsen med henholdsvis 1 og 2 pst?

b)Hva er provenyvirkningen av å heve den alminnelige skattesatsen, med unntak av overskuddskatten i bedriftene, med henholdsvis 1 og 2 pst?"

Svar:

a)
Provenyvirkningen av å øke skattesatsen for alminnelig inntekt for alle skattytere til 29 pst. ville utgjort knappe 6,9 mrd. kroner påløpt, fordelt på drøyt 4,8 mrd. for forskuddspliktige, knapt 1 mrd. for etterskuddspliktige i landbasert virksomhet og knappe 1,1 mrd. for petroleumsselskaper. Provenyvirkningen av å øke satsen til 30 pst. ville vært om lag det dobbelte. Den bokførte virkningen av å øke satsen til 29 pst. ville vært om lag 4,4 mrd. kroner. Departementet gjør oppmerksom på at en slik omlegging også vil føre til en økning i marginalskatten på arbeidsinntekter mv. hvis en ikke samtidig reduserer trygdeavgiften og/eller toppskattesatsen. Fordelingsegenskapene er heller ikke gunstige med mindre forslaget kombineres med lettelser i arbeidsinntektene for lavtlønnsgrupper. Dersom økt skatt på alminnelig inntekt kombineres med tiltak for å redusere skatten på arbeid, vil imidlertid skatteinntektene neppe øke i særlig grad. Høyere skatt på kapitalinntekter svekker dessuten motivene til å spare og til å investere i Norge, noe som særlig vil være et problem i forhold til internasjonalt mobile skattegrunnlag. Videre vil det føre til at verdien av fradragene i alminnelig inntekt øker. Så vel økt skattesats på inntektene som økt verdi av fradrag kan øke omfanget av skattemotivert investering, omgåelser og unndragelser.

b)
Som det framgår av spørsmål 1 a), vil en økning av skattesatsen på alminnelig inntekt for forskuddspliktige til 29 og 30 pst. utgjøre hhv. 4,8 og 9,6 mrd. kroner. Den bokførte virkningen hadde utgjort hhv. knappe 3,9 og drøye 7,7 mrd. kroner. Dette forslaget vil ha mange av de samme svakhetene som nevnt ovenfor, samtidig som det vil innebære at kapitalinntekter skattlegges forskjellig avhengig av om de opptjenes i en bedrift eller i form av bankinnskudd, personlig eiet næringsvirksomhet e.l. Dette er et brudd på prinsippet fra skattereformen om skattemessig likebehandling av investeringer, spareformer og organisasjonsformer.