26.10.2000 Svar på spm. nr. 31 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 13.10.2000

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4533

Spørsmål nr. 31, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 13.10.2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Vedr. nye regler for AFP-ordningen fra 1. august 2000.

Svar:

a.

Ja.

Spørsmålet om hvor mye en kan tjene som AFP-pensjonist uten å få pensjonen redusert må ses i sammenheng med at det er innført en ny delpensjonsordning for AFP-pensjonister, jf svar på spørsmål b.

b.

Ja.

Det gjøres imidlertid oppmerksom på at de to fribeløpene omtalt i punkt a. og b. ikke er sammenliknbare. I den nye delpensjonsordningen i AFP skal pensjonen fastsettes ut fra hvor mye pensjonisten forventer at den nye arbeidsinntekten utgjør i forhold til tidligere inntekt. Dersom arbeidsinntekten for eksempel forventes å utgjøre 60 prosent av tidligere inntekt, blir det utbetalt en pensjon som tilsvarer 40 prosent av full pensjon. Den tidligere ordningen med fribeløp på 1G falt da bort. Det er likevel innført et "toleransebeløp" på kr 4 000, slik at ikke ethvert mindre avvik fra forventet inntekt skal føre til et etteroppgjør.

Formålet med regelendringen var bl.a. å begrense mulighetene for at AFP-pensjonister som kombinerer arbeid og pensjon, får en høyere disponibel inntekt enn de hadde i fullt arbeid.

c. Lovteknisk bistand

Svar på punkt c. er utarbeidet i samråd med Sosial- og helsedepartementet.

Spørsmålet tolkes slik at den nylig etablerte delpensjonsordningen for AFP oppheves, og at ordningen erstattes med et system der personer i aldersgruppen 62 - 67 år med rett til AFP både skal kunne motta full pensjon og full arbeidsinntekt på samme tid. Svært mange vil da etter 62 år kunne få en samlet pensjons- og arbeidsinntekt som langt overstiger tidligere arbeidsinntekt.

Dersom man skulle gjøre det mulig for AFP-pensjonister å tjene ubegrenset utover pensjonen uten å få pensjonen redusert, må det foretas endringer i lov 23. desember 1988 nr 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon. I dag er det gitt regler for kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt i lovens § 2 første ledd bokstav d. I tillegg bør § 7 i loven endres, idet denne bestemmelsen gir hjemmel for nedre inntektsgrense, etteroppgjør m.v.

I lov 23. desember 1988 nr 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon bør en i så fall gjøre følgende endringer:
§ 2 første ledd bokstav d oppheves
§ 7 endres til: "Departementet kan gi forskrifter med sikte på utfylling av vilkårene i §§ 1-6."

Også dette spørsmålet tolkes slik at den nylig etablerte delpensjonsordningen i AFP oppheves, og at en går tilbake til den tidligere ordningen med fribeløp. Det vil innenfor en slik modell være mulig å velge et annet fribeløp enn 1 G. I tillegg vil det selvsagt også være mulig å velge en annen avkortingssats enn i den tidligere ordningen, der avkortingssatsen for inntekt over grunnbeløpet var 50 prosent

Dersom man ønsker å gå tilbake til de regler man tidligere hadde for kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt, bør en gjøre følgende endringer i lov 23. desember 1988 nr 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon:

§ 2 første ledd bokstav d endres til: "Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt etter uttaket av pensjon, skal pensjonen reduseres med 50 prosent av inntekt over grunnbeløpet (1 G)."

Dersom man ønsker større fribeløp erstattes "grunnbeløpet" med "2 ganger grunnbeløpet" osv.

§ 7 endres til: "Departementet kan gi forskrifter med sikte på utfylling av vilkårene i §§ 1-6."