26.10.2000 Svar på spm. nr. 35 fra Venstre, av 19.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4539

Spørsmål nr. 35, fra Venstres stortingsgruppe, av 19. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hva er provenyvirkningen av forslaget om moms på forskingstjenester, og hvordan er dette provenyet fordelt på ulike bransjer/forskingsområder? Hvilke konsekvensvurderinger er gjort for virkningene dette forslaget får på den samlede forskingsinnsatsen i privat sektor? Hvilke konsekvensvurderinger er gjort for administrativ merbelastning og større byråkrati for universiteter, høyskoler og andre forskingsinstitusjoner?"

Svar:
Provenyvirkninger av å utvide avgiftsområdet for merverdiavgiften er når det gjelder forskningstjenester omtalt i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001), avsnitt 6.2.6.6.2 (side 88-90). Totalt proveny og fordeling på næringer er beskrevet med bl.a. følgende:

"Utvidelse av avgiftsområdet anslås å gi et proveny knyttet til forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) på om lag 50 millioner kroner inklusiv investeringsavgift på årsbasis. ( … ) "

" ( … ) Kostnadsbesparelsen for registreringspliktig næringsvirksomhet er på usikkert grunnlag anslått til 100-120 millioner kroner på årsbasis. Ut fra fordelingen av innenlandske FoU-innkjøp i 1997, vil det meste av kostnadsbesparelsen tilfalle industri, telekommunikasjon, oljeselskaper, forretningsmessige tjenesteyting (teknisk testing, konsulentvirksomhet mv.) og databehandlingsvirksomhet."

"Finansielle tjenester, som for eksempel kredittytelser og forsikring mv., vil fortsatt være utenfor avgiftsområdet, og vil derfor ikke ha fradrag for inngående merverdiavgift. Med anslåtte FoU-innkjøp på 275 millioner kroner på årsbasis gir 23 prosent merverdiavgift en kostnadsøkning på om lag 50 millioner kroner for disse næringene."

Finansdepartementet har ikke gitt anslag på provenyvirkninger fordelt på forskningsområder, bl.a. fordi virkningene er beskjedne og i hovedsak trekker i positiv retning for forskningen. Når forskningstjenester kommer inn under avgiftsområdet, vil innkjøp framstå som billigere for registreringspliktige næringsdrivende, noe som trekker i retning av at disse vil øke sine FoU-innkjøp. Reformen vil derfor være til fordel for forskningsområder som har en stor andel ekstern finansiering fra næringsdrivende, først og fremst teknologisk og naturvitenskaplig forskning. Derimot vil innkjøp av forskningsprosjekter isolert sett bli mer kostbart for departementer og andre offentlige organer, som ikke har fradrag for inngående merverdiavgift. Regjeringen har imidlertid foreslått at offentlig sektor kompenseres for merkostnaden av reformen, og dette vil bl.a. inkludere utgifter til forskningsprosjekter. Det er derfor ingen forskningsområder som generelt vil svekkes, mens teknologisk og naturvitenskaplig forskning i noen grad kan bli styrket ved at næringsdrivende får redusert sine kostnader ved innkjøp av forskningstjenester. Et særskilt unntak kan imidlertid være forskning som retter seg mot finans- og forsikringsmarkedene, ved at finansiell tjenesteyting og forsikring får økte kostnader på sine innkjøp av forskningstjenester.

Konsekvenser for forskningssatsingen i privat sektor er utførlig omtalt i Ot.prp. nr. 2. Utover en kostnadsbesparelse på innkjøp av forskningstjenester, vil reformen skape nøytralitet mellom egenutførte og innkjøpte forskningstjenester samt i forhold til forskning i utlandet, og redusere de administrative kostnadene i bedrifter som utfører forskningstjenester ved siden av annen virksomhet. Dette er omtalt med bl.a. følgende:

" ( … ) anslått at 23 prosent merverdiavgift vil gi et brutto prispåslag for FoU-tjenester med knapt 18 prosent. Registreringspliktig virksomhet, med fradrag for inngående avgift, vil da få en kostnadsreduksjon på vel 4 prosent for innkjøpte FoU-tjenester. Dette resultatet forutsetter at kostnadsreduksjonen i utførende bedrift eller institusjon i sin helhet overføres til kjøper av tjenesten."

"For næringslivets FoU-virksomhet og utførende institusjoner vil reformen ha konsekvenser som kan være positive i forskningssammenheng. Generell merverdiavgift på omsetning av tjenester innebærer nøytralitet mellom egenutført og innkjøpt FoU i næringslivet. Tilsvarende vil innføring av merverdiavgiftsplikt medføre nøytralitet mellom FoU som utføres i Norge og i andre land med generell merverdiavgiftsplikt på tjenester, særlig i forhold til EU-landene."

"For næringsdrivende vil merverdiavgiftssystemet bli mer oversiktlig enn i dag, ved at all FoU-virksomhet normalt kommer innenfor avgiftsområdet. Det eneste unntaket vil være FoU i bedriftene som finansieres gjennom forskningsprogrammer eller andre tilskudd. I slike tilfeller må bedriftene for å beregne fradragsberettiget inngående avgift, fordele sine innkjøp mellom tilskudds finansiert FoU og bedriftens øvrige virksomhet."

Som det framkommer i Ot.prp. nr. 2 trekker virkningene av reformen i retning av at privat sektor vil øke sine FoU-innkjøp. I noen grad kan dette bidra til å øke forskningsvolumet, men trolig vil reformen først og fremst bidra til en mer effektiv utnyttelse av private forskningsmidler ved å skape nøytralitet mellom egenutførte og innkjøpte forskningstjenester. Tilgjengelig statistikk og undersøkelser gir ikke grunnlag for å tallfeste disse virkningene nærmere.

I Ot.prp. nr. 2 er det også redegjort for administrative konsekvenser av reformen for bl.a. universiter, høgskoler og forskningsinstitutter:

"Administrative konsekvenser av reformen er i hovedsak knyttet til FoU-virksomhet som tidligere ikke har vært registreringspliktig. Det er først og fremst universiteter og høgskoler som må legge om sine administrative rutiner ved at deler av virksomheten vil bli inkludert i avgiftsområdet. Ved innføring av reformen vil det derfor være nødvendig å skille mellom kostnader knyttet til oppdragsvirksomheten og kostnader som er knyttet til den ordinære virksomheten. Alternativt kan en tenke seg at universiteter og høgskoler legger avgiftspliktige forskningstjenester til enheter med egen administrasjon, noe som det allerede er flere eksempler på. Regnskapsenheter ved universiteter og høgskoler innehar i dag trolig ikke den nødvendige kompetanse for å kunne gjennomføre avgiftsberegninger og oppgjør. Mange av forskningsinstituttene er allerede registreringspliktige, og utover en introduksjonsfase vil det for disse neppe medføre administrativt merarbeid at grensene for avgiftsområdet flyttes. Både for forskningsinstitutter og universiteter og høgskoler vil det være et kompliserende element ved merverdiavgiftssystemet at de vil ha virksomhet til dels innenfor og til dels utenfor avgiftsområdet. Det innebærer at innkjøp må fordeles avhengig av om anskaffelsen er knyttet til avgiftspliktige oppdrag eller ikke."

Tilgjengelig statistikk og undersøkelser gir ikke grunnlag for å tallfeste de administrative kostnadene nærmere. Det understrekes at også med gjeldende avgrensing av merverdiavgiften omfattes virksomhet ved mange forskningsinstitutter, og det er grunn til å anta at utviklingen ved universiteter og høgskoler går i retning av at mange av disse i årene framover også kan få tilknyttet virksomhet som uansett vil være avgiftspliktig.