26.10.2000 Svar på spm. nr. 52 fra Høyre, av 13.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4340

Spørsmål nr. 52, fra Høyres stortingsgruppe, av 13.10.2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hva er provenyvirkningen av å innføre en generelt virkende fradrags- og tilskuddsordning i tråd med Hervik-utvalgets hovedforslag, slik det er omtalt i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon side 27. Det bes samtidig om lovteknisk bistand til å utforme et forslag i tråd med Hevik-utvalgets hovedforslag."

Svar:

1. Provenyberegning
Hervik-utvalget foreslo en fradrags-/tilskuddsordning der bedriftene har rett til et tilskudd på 25 pst. av kostnadene til FoU-prosjekter innenfor en ramme på 4 mill. kroner pr. år for hver bedrift, og 8 mill. kroner for samarbeidsprosjekter med universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner. Utvalgets flertall gikk inn for at tiltaket innrettes som et fradrag i skyldig skatt.

Provenyvirkningen av ordningen er svært usikker, bl.a. fordi det er usikkert hvordan bedriftene vil tilpasse seg. Når FoU-innsats utløser offentlig støtte, vil bedriftene trolig bli mer påpasselige med å definere sin FoU-innsats slik at de får rett på støtte. På kort sikt er det grunn til å tro at en slik ordning fører til subsidiering av eksisterende FoU-innsats. En eventuell økning i reell FoU-innsats vil trolig komme på noe lengre sikt.

Tilskuddet vil heller ikke utelukkende finansiere FoU-investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført. I noen grad kan tilskuddet fortrenge privat finansiering av FoU-investeringer, dvs. at offentlige midler erstatter private midler, uten at den samlede FoU-innsatsen øker.

Slik ordningen er utformet vil også ulike bedrifter stå overfor ulike incentiver til å øke FoU-investeringene. For en bedrift som investerer mer enn taket på hhv. 4 og 8 mill. kroner, endres ikke lønnsomheten av FoU-innsatsen på marginen. Det er altså liten grunn til at bedriften skal tilpasse seg annerledes med en slik ordning enn uten. For bedrifter som befinner seg under taket, vil ordningen øke den marginale lønnsomheten ved, og dermed incentivene til, å investere i FoU.

Departementet har innhentet tall fra Statistisk sentralbyrå for å kunne lage beregninger som tar hensyn til at incentivene er ulike for ulike bedrifter. Tallene er fra 1997.

Følgende legges til grunn med hensyn til bedriftenes tilpasning på lengre sikt:

Bedrifter som har FoU-utgifter over taket, endrer ikke nivået på sine FoU-investeringer (FoU-innkjøp).

Bedrifter med FoU-utgifter under taket vil øke sine FoU-investeringer (FoU-innkjøp). Internasjonale analyser varierer sterkt mht. virkningen økonomiske incentiver har på privat FoU-finansiering. Departementet har i disse beregningene lagt til grunn at én krone i offentlig støtte i gjennomsnitt gir én krone i økt privat FoU-finansiering i bedrifter som investerer under taket på hhv. 4 og 8 mill. kroner. Dette er i tråd med enkelte nyere analyser basert på data fra USA (som har hatt en skatteincentivordning siden 1981), men departementet understreker at det er svært usikkert hvor sterk denne effekten vil være i Norge. Dersom ordningen i tillegg fører til at bedriftene i stor grad omdefinerer eksisterende kostnader, uten å øke den reelle FoU-innsatsen, vil provenytapet kunne bli enda høyere.

Gitt forutsetningene ovenfor anslås provenyvirkningen av hele ordningen til om lag 1,2 mrd. kroner på lengre sikt, fordelt på ordningen for bedriftsintern FoU og samarbeidsprosjekter med hhv. 0,8 og 0,4 mrd. kroner. Tabellen nedenfor viser hvordan disse anslagene er framkommet.

Tabell Provenyanslag av Hervik-utvalgets hovedforslag. Mill. kroner

Departementet gjør oppmerksom på at provenyvirkningen vil være uavhengig av om ordningen innrettes som en tilskudds- eller fradragsordning.

Administrative kostnader kommer i tillegg. Dersom ordningen legges inn i skattesystemet, vil det kreves løpende behandling både hos ligningsmyndighetene og i Norges Forskningsråd, noe som vil kunne gi høyere administrative kostnader enn dersom ordningen utformes som en tilskuddsordning. Departementet viser i den forbindelse til Skattedirektoratets høringsuttalelse til Hervik-utvalget. Skattedirektoratet fraråder en løsning hvor "skattesystemet anvendes til å forvalte hensyn og ordninger uten forankring i skatterettslige prinsipper". Skattedirektoratet advarer videre mot å belaste skattesystemet med å ivareta utenforliggende formål, bl.a. fordi dette kan gå utover løsningen av primæroppgavene.

2. Lovteknisk bistand
Forslag til lovtekst:

I

I lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endringer:

Ny overskrift foran § 16-50 skal lyde:

Fradrag i skatt for kostnader ved forskning og utvikling

Ny § 16-50 skal lyde:

§ 16-50. Fradrag i skatt og trygdeavgift for kostnader ved forskning og utvikling

Skattyter som driver virksomhet gis fradrag i skatt og trygdeavgift med 25 prosent av kostnader til forskning og utvikling etter reglene i denne paragraf.

Følgende kostnader gir rett til fradrag i skatt, dersom de er fradragsberettigede etter kapittel 6:

• skattyters kostnader ved forsknings- og utviklingsprosjekt godkjent av Norges Forskningsråd,

• skattyters kostnader ved kjøp av forsknings- og utviklingstjenester eller kostnader ved samarbeid med universitet, høgskole eller forskningsinstitutt som er godkjent av Norges Forskningsråd,

• skattyters tilskudd til sammenslutning av næringsdrivende godkjent av Norges Forskningsråd som skal drive forskning og utvikling.

  (3) Det gis maksimalt fradrag etter denne paragraf med 1 million kroner. For kostnader som nevnt i annet ledd bokstav b gis det ytterligere ett maksimalt fradrag på 1 million kroner.

  (4) Flere selskaper i konsern jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3, som har kostnader med samme prosjekt gis ett samlet fradrag etter reglene i tredje ledd. For selskap som nevnt i § 10-40 gis ett fradrag som fordeles på deltakerne og reglene i første punktum gjelder tilsvarende så langt de passer.

  (5) Overstiger fradraget etter denne paragraf utliknet skatt og trygdeavgift, skal det overskytende utbetales ved avregningsoppgjør etter skattebetalingsloven.

  (6) Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av denne paragraf, herunder gi regler om godkjennelse av prosjekter og institusjoner, regler om hvilke kostnader som kan trekkes fra, hva som skal regnes som forskning og utvikling, nærmere regler om sammenhengen mellom virksomheten og prosjektet og regler for prosjektsamarbeid i konsern.

  II

  Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.