27.10.2000 Spørsmål nr. 15,16 og 17, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 19.10.2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

Finansdepartementet
27.10.2000
Vårt journalnr: 00/4538

Spørsmål nr. 15,16 og 17, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 19.10.2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

Spørsmål 15:

"Det vises til forslagene fra Sandman-utvalget. Hvilket proveny vil det gi å innføre økt arbeidsgiveransvar for betaling av sykelønn ved at arbeidsgiver betaler 20 prosent av sykelønn i 50 uker (etter dag 16)."

Spørsmål 16:

"Det vises til forslagene fra Sandman-utvalget. Hvilket proveny vil det ha å redusere sykepengene første 16 fraværsdager til 80 prosent av lønn."

Spørsmål 17:

"Hvilken besparelse vil det gi for næringslivet å redusere sykepengene første 16 fraværsdager til 80 prosent av lønn."

Svar:

Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Sosial- og helsedepartementet som har gitt følgende svar:

Den økonomiske virkningen av endringene angitt i spørsmålet er beregnet i SHDs sykepengemodell. De viktigste forutsetningene som ligger til grunn for denne modellen er:

Det er lagt til grunn at med dagens regelverk fordeler de samlede utgiftene til sykepenger seg med 50 prosent på arbeidsgiver og 50 prosent på Folketrygden. Den delen av sykepengeutgiftene som arbeidsgiverne betaler, er fordelt på private, statlige og kommunale arbeidsgivere ut fra hvordan sysselsettingen er fordelt på disse tre sektorene. En har således ikke tatt hensyn til eventuelle ulikheter i fravær mellom privat, statlig og kommunal sektor.

Ved beregning av effekten på hver sektor har en, i tillegg til virkningen på sykepengeutbetalinger, også tatt hensyn til virkningen på inntektsskatt, folketrygdavgift, arbeidsgiveravgift, konjunkturavgift og feriepenger.

Det er som en beregningsteknisk forutsetning lagt til grunn at fraværsmønsteret ikke endrer seg fra nåværende tilpasning.

Beregningene bygger på anslagene for 2001 i St.prp. nr. 1 (2000-2001), som ble lagt fram 4. oktober 2000. Anslagene er i millioner 2001-kroner.

Negative tall indikerer utgiftsøkning eller inntektsbortfall for den aktuelle sektoren, mens positive tall indikerer innsparing. Samlet provenyvirkning for det offentlige blir beregnet som summen av de tre linjene

• Folketrygden,

• Inntektsskatt og konjunkturavgift til staten, og

• Inntektsskatt til kommunene.

• Effekten på stat og kommune som arbeidsgivere er således ikke tatt med i provenyvirkningen, dvs. at det ikke er foretatt justering av rammene for kommunesektoren eller statlige virksomheter.

• Det er en viss usikkerhet i anslagene, både på grunn av usikkert datagrunnlag og fordi sykepengemodellen bygger på forenklede forutsetninger.

  Resultatene gis i to alternativer der dette er relevant:

• "Med tariffavtale", hvor en i henhold til gjeldende tariffavtaler forutsetter at alle statlige og kommunale arbeidsgivere og halvparten av de private arbeidsgiverne er forpliktet til å opprettholde full lønn under sykdom.

• "Uten tariffavtale", hvor det i beregningene ikke er tatt hensyn til slike bindinger.

• Som det går fram av tabellene under, er det stor forskjell for alle sektorer om en regner med eller uten tariffavtale. Effekten på folketrygdens sykepengeutbetalinger blir den samme om en regner med eller uten tariffavtale, men nettoeffekten for folketrygden blir likevel forskjellig, fordi bortfallet av arbeidsgiver- og trygdeavgift til folketrygden blir mindre i tilfellet med tariffavtale enn i tilfellet uten tariffavtale.

  Når det gjelder kontoføring, kan provenyvirkningen for de angitte tiltakene, slik praksis til nå har vært, plasseres samlet på kap. 2650, post 70 Sykepenger til arbeidstakere mv.

  For de aktuelle tiltakene er det anslått helårsvirkning og førsteårsvirkning ved iverksetting 1. januar og 1. april. Førsteårsvirkningen av enkelttiltak blir alltid mindre enn helårsvirkningen, også ved iverksetting 1. januar, fordi en forutsetter at endringer bare gjøres gjeldende for nye tilfeller og fordi feriepenger av sykepenger først påløper året etter.

  Tabell 1 (svar på spørsmål 15):

  Virkningen av at arbeidsgiver skal betale 20 prosent av sykelønnen fra 17. kalenderdag.

  Med og uten tariffavtale. (Dette har ingen betydning her, fordi spørsmålet ikke innebærer redusert kompensasjonsnivå for arbeidstaker.)

  	Helårsvirkning	Førsteårsvirkning 1. januar	Førsteårsvirkning 1. april
  1. Private arbeidsgivere	-3 836	-2 959	-2 221
  2. Arbeidstakerne	0	0	0
  3. Folketrygden	5 544	4 276	3 210
  4. Inntektsskatt og konjunkturavgift til staten	0	0	0
  5. Staten som arbeidsgiver	-371	-286	-215
  6. Inntektsskatt til kommunene	0	0	0
  7. Kommunene som arbeidsgivere	-1 336	-1 031	-774
  Provenyvirkning (3+4+6)	5 544	4 276	3 210

  Tabell 2 (svar på spørsmål 16 og 17):

  Virkningen av å innføre 80 prosent kompensasjon i arbeidsgiverperioden (de 16 første kalenderdagene).

• Provenyvirkningen (spørsmål 16) er angitt i egen linje.

• Linjen med virkning for private arbeidsgivere er å forstå som virkningen på næringslivet (spørsmål 17).

• Uten tariffavtale.

  	Helårsvirkning	Førsteårsvirkning 1. januar	Førsteårsvirkning 1. april
  1. Private arbeidsgivere	3 836	3 147	2 361
  2. Arbeidstakerne	-3 158	-2 591	-1 944
  3. Folketrygden	-1 008	-827	-621
  4. Inntektsskatt og konjunkturavgift til staten	-536	-440	-330
  5. Staten som arbeidsgiver	371	305	229
  6. Inntektsskatt til kommunene	-841	-690	-518
  7. Kommunene som arbeidsgivere	1 336	1 096	823
  Provenyvirkning (3+4+6)	-2 386	-1 957	-1 469

  Med tariffavtale.

  	Helårsvirkning	Førsteårsvirkning 1. januar	Førsteårsvirkning 1. april
  1. Private arbeidsgivere	1 918	1 574	1 181
  2. Arbeidstakerne	-1 093	-896	-673
  3. Folketrygden	-349	-286	-215
  4. Inntektsskatt og konjunkturavgift til staten	-186	-152	-114
  5. Staten som arbeidsgiver	0	0	0
  6. Inntektsskatt til kommunene	-291	-239	-179
  7. Kommunene som arbeidsgivere	0	0	0
  Provenyvirkning (3+4+6)	-825	-677	-508