27.10.2000 Spørsmål nr. 54, fra Venstres stortingsgruppe, av 19.10.2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

Finansdepartementet
27.10.2000
Vårt journalnr: 00/4539

Spørsmål nr. 54, fra Venstres stortingsgruppe, av 19.10.2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hva er provenyvirkningene av en endring i sykelønnsordningen med 80 pst. ytelse for arbeidstakere i arbeidsgiverperioden, og 20 pst. medfinansieringsansvar for arbeidsgivere etter arbeidsgiverperioden?"

Svar:

Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Sosial- og helsedepartementet. Svaret er referert nedenfor. Det gjøres spesielt oppmerksom på at tabellene er utformet noe annerledes enn tidligere, ved at virkningene for staten er splittet på (i) folketrygden, (ii) inntektsskatt og konjunkturavgift og (iii) utgifter for arbeidsgiver. Slik provenyberegningen nå er gjort, er det beregningsteknisk ikke gjort fradrag/tillegg for merutgifter/mindreutgifter staten får som arbeidsgiver, jf. redegjørelse nedenfor.

SHDs svar:

Den økonomiske virkningen av endringene angitt i spørsmålet er beregnet i SHDs sykepengemodell. De viktigste forutsetningene som ligger til grunn for denne modellen er:

1. Det er lagt til grunn at med dagens regelverk fordeler de samlede utgiftene til sykepenger seg med 50 prosent på arbeidsgiver og 50 prosent på Folketrygden. Den delen av sykepengeutgiftene som arbeidsgiverne betaler, er fordelt på private, statlige og kommunale arbeidsgivere ut fra hvordan sysselsettingen er fordelt på disse tre sektorene. En har således ikke tatt hensyn til eventuelle ulikheter i fravær mellom privat, statlig og kommunal sektor.
2. Ved beregning av effekten på hver sektor har en, i tillegg til virkningen på sykepengeutbetalinger, også tatt hensyn til virkningen på inntektsskatt, folketrygdavgift, arbeidsgiveravgift, konjunkturavgift og feriepenger.
3. Det er som en beregningsteknisk forutsetning lagt til grunn at fraværsmønsteret ikke endrer seg fra nåværende tilpasning.
4. Beregningene bygger på anslagene for 2001 i St.prp. nr. 1 (2000-2001), som ble lagt fram 4. oktober 2000. Anslagene er i millioner 2001-kroner.

Negative tall indikerer utgiftsøkning eller inntektsbortfall for den aktuelle sektoren, mens positive tall indikerer innsparing. Samlet provenyvirkning for det offentlige blir beregnet som summen av de tre linjene

• Folketrygden,
• Inntektsskatt og konjunkturavgift til staten, og
• Inntektsskatt til kommunene.

Effekten på stat og kommune som arbeidsgivere er således ikke tatt med i provenyvirkningen, dvs. at det ikke er foretatt justering av rammene for kommunesektoren eller statlige virksomheter.

Det er en viss usikkerhet i anslagene, både på grunn av usikkert datagrunnlag og fordi sykepengemodellen bygger på forenklede forutsetninger.

Resultatene gis i to alternativer:

• "Med tariffavtale", hvor en i henhold til gjeldende tariffavtaler forutsetter at alle statlige og kommunale arbeidsgivere og halvparten av de private arbeidsgiverne er forpliktet til å opprettholde full lønn under sykdom.
• "Uten tariffavtale", hvor det i beregningene ikke er tatt hensyn til slike bindinger.

Som det går fram av tabellene under, er det stor forskjell for alle sektorer om en regner med eller uten tariffavtale. Effekten på folketrygdens sykepengeutbetalinger blir den samme om en regner med eller uten tariffavtale, men nettoeffekten for folketrygden blir likevel forskjellig, fordi bortfallet av arbeidsgiver- og trygdeavgift til folketrygden blir mindre i tilfellet med tariffavtale enn i tilfellet uten tariffavtale.

Når det gjelder kontoføring, kan provenyvirkningen for de angitte tiltakene, slik praksis til nå har vært, plasseres samlet på kap. 2650, post 70 Sykepenger til arbeidstakere mv.

For de aktuelle tiltakene er det anslått helårsvirkning og førsteårsvirkning ved iverksetting 1. januar og 1. april. Førsteårsvirkningen av enkelttiltak blir alltid mindre enn helårsvirkningen, også ved iverksetting 1. januar, fordi en forutsetter at endringer bare gjøres gjeldende for nye tilfeller og fordi feriepenger av sykepenger først påløper året etter.

Når en, som her, beregner den samlede effekten av to ulike tiltak (medansvar for arbeidsgiver i trygdeperioden og nedsatt kompensasjonsnivå i arbeidsgiverperioden) vil imidlertid førsteårseffekten ved iverksetting 1. januar kunne bli større enn helårseffekten for enkelte sektorer. I denne beregningen gjelder dette for private, statlige og kommunale arbeidsgivere i tilfellet uten tariffavtale. Årsaken til dette er at tabellene angir sumeffekten av to forskjellige tiltak som har motsatt fortegn for arbeidsgiverne og litt ulik tidsprofil. (Effekten av redusert kompensasjonsnivå i arbeidsgiverperioden gjør seg raskere gjeldende enn effekten av medansvar for arbeidsgiver etter 16. dag.)

Det følger av 1. forutsetning (om at sykepengeutgiftene i utgangspunktet fordeler seg med 50 prosent på arbeidsgiverne og 50 prosent på folketrygden) at private, statlige og kommunale arbeidsgivere kommer nøytralt ut i tilfellet uten tariffavtale. Dette fordi arbeidsgiverne blir avlastet med 20 prosent av sine egne utgifter, samtidig som de må overta 20 prosent av folketrygdens utgifter.

Tabell 54 (svar på spørsmål 54):

Virkningen av å innføre 80 prosent kompensasjon i arbeidsgiverperioden (de 16 første kalenderdagene), samtidig som arbeidsgiver skal betale 20 prosent av sykelønnen fra 17. kalenderdag.

Uten tariffavtale.

Med tariffavtale.