27.10.2000 Spørsmål nr. 56, fra Venstres stortingsgruppe, av 19.10.2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

Finansdepartementet
27.10.2000
Vårt journalnr: 00/4539

Spørsmål nr. 56, fra Venstres stortingsgruppe, av 19.10.2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Jf. spørsmålet om sykelønnsordningen. Hva blir provenyvirkningen av å innføre en skjermingsordning for inntekter inntil henholdsvis: 1 G, 2 G, 3 G, 4 G?"

Svar:

Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Sosial- og helsedepartementet. Svaret er referert nedenfor.

SHDs svar:

I dette spørsmålet kan skjermingsordning tolkes på to måter:

1. Skjermingsordningen skal gjelde den delen av sykmeldtes inntekt som ligger under den aktuelle inntektsgrensen. Dette innebærer at ved en skjermingsordning for inntekter under 4 G, vil en person med 5 G i inntekt få 100 prosent kompensasjon for den delen av inntekten som er opp til 4 G, mens vedkommende vil få 80 prosent kompensasjon i arbeidsgiverperioden for den delen av inntekten som overstiger 4 G.
2. Skjermingsordningen skal bare gjelde sykmeldte som har inntekt opp til inntektsgrensen. Sykmeldte som tjener over inntektsgrensen, vil få 80 prosent kompensasjon for hele sin inntekt i arbeidsgiverperioden.

Tolkning 2) vil gi urimelige utslag for inntekter som ligger nær inntektsgrensen for skjermingsordningen. Ved en inntektsgrense på 4 G vil en person med 3,99 G i inntekt få full sykelønn, altså 3,99 G, i arbeidsgiverperioden. En person med 4,01 G i inntekt vil derimot bare få 80 prosent sykelønn, eller 4,01 * 0,80 ~ 3,2 G, i arbeidsgiverperioden. Personen med 4,01 G i inntekt vil dermed få betydelig lavere sykelønn enn personen med 3,99 G i inntekt.

På grunn av de urimelige utslagene ved tolkning 2) har vi lagt til grunn at tolkning 1) er den riktige forståelsen av spørsmålet. Vi har derfor beregnet provenyvirkninger ved tolkning 1), men ikke ved tolkning 2). Det er imidlertid fullt mulig å beregne provenyvirkninger også for tolkning 2) dersom dette ønskes.

Beregnet virkning av skjermingsordning med de ulike inntektsgrensene er satt opp i tabellene under. Resultatene blir forskjellige avhengig av om en regner "med tariffavtale" eller "uten tariffavtale" (jf. svaret på spørsmål 54).

Virkningen av å innføre 80 prosent kompensasjon i arbeidsgiverperioden (de 16 første kalenderdagene), samtidig som arbeidsgiver skal betale 20 prosent av sykelønnen fra 17. kalenderdag. Inntekt under 1 G skjermes mot redusert kompensasjonsnivå i arbeidsgiverperioden.

Uten tariffavtale.

Med tariffavtale.

Virkningen av å innføre 80 prosent kompensasjon i arbeidsgiverperioden (de 16 første kalenderdagene), samtidig som arbeidsgiver skal betale 20 prosent av sykelønnen fra 17. kalenderdag. Inntekt under 2 G skjermes mot redusert kompensasjonsnivå i arbeidsgiverperioden.

Uten tariffavtale.

Med tariffavtale.

Virkningen av å innføre 80 prosent kompensasjon i arbeidsgiverperioden (de 16 første kalenderdagene), samtidig som arbeidsgiver skal betale 20 prosent av sykelønnen fra 17. kalenderdag. Inntekt under 3 G skjermes mot redusert kompensasjonsnivå i arbeidsgiverperioden.

Uten tariffavtale.

Med tariffavtale.

Virkningen av å innføre 80 prosent kompensasjon i arbeidsgiverperioden (de 16 første kalenderdagene), samtidig som arbeidsgiver skal betale 20 prosent av sykelønnen fra 17. kalenderdag. Inntekt under 4 G skjermes mot redusert kompensasjonsnivå i arbeidsgiverperioden.

Uten tariffavtale.

Med tariffavtale.