27.10.2000 Svar på spm. nr. 1 fra SV, av 10.10
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I
Utgiver: Finansdepartementet
Statsbudsjettet 2001, konjunkturavgift
Brev | Dato: 27.10.2000
Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4335
Spørsmål nr. 1, fra SVs stortingsgruppe, av 10. oktober 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001
"Hvor mye må den alminnelige skattesats øke for å oppnå samme bokførte virkning som konjunkturavgiften, under forutsetning av at fradragene økes slik at ingen med arbeidsinntekt under 300 000 kroner får økt skatt?"
Svar:
Den bokførte virkningen av konjunkturavgiften eksklusive
kompensasjon til offentlig sektor er om lag 5,2 mrd. kroner. En
økning i skattesatsen på alminnelig inntekt med 1 prosentpoeng vil
gi et merproveny på om lag 4,9 mrd. kroner påløpt og 3,9 mrd.
kroner bokført fra forskuddspliktige skattytere. I tillegg øker
påløpte skatteinntekter fra etterskuddspliktige på Fastlands-Norge
med om lag 950 mill. kroner. Den bokførte virkningen av dette er
imidlertid null. Det er ikke tatt hensyn til at økt skatt på
alminnelig inntekt øker også skatteinntektene fra
petroleumsselskapene.
For å få 5,2 mrd. kroner i bokførte skatteinntekter, må en derfor i utgangspunktet øke skattesatsen på alminnelig inntekt med om lag 1,5 prosentpoeng. Dette vil øke de påløpte skattene med om lag 8,7 mrd. kroner eksklusive petroleumssektoren.
Dersom en skal kombinere økt skatt på alminnelig inntekt med tiltak som hindrer at arbeidstakere med en arbeidsinntekt på under 300 000 kroner skal få en skatteskjerpelse har en følgende virkemidler innenfor gjeldende regelverk:
- Øvre grense i minstefradraget
- Satsen i minstefradraget
- Særskilt fradrag i arbeidsinntekt
- Personfradraget
- Trygdeavgiften
Departementet har beregnet en rekke ulike kombinasjoner av økte fradrag og økt skattesats på alminnelig inntekt på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE. I de fleste tilfellene gav beregningene en liten påløpt skattelette eller skjerpelse for forskuddspliktige skattytere. Hovedårsaken til dette er at de fleste forskuddspliktige skattytere har en arbeidsinntekt (personinntekt) på under 300 000 kroner. I følge skattestatistikken gjaldt dette om lag 85 pst. av alle skattyterne i 1998. For å hindre at alle med arbeidsinntekt under 300 000 kroner skal få en skatteskjerpelse kan standardfradragene økes. Dette vil imidlertid innebære at et flertall av disse skattyterne får en betydelig skattelette som langt på vei overstiger den isolerte skatteskjerpelsen av økt skatt på alminnelig inntekt.
Det er dermed ikke mulig å finne en kombinasjon av virkemidler som gir 5,2 mrd. kroner skatteinntekter samtidig som ingen med arbeidsinntekt under 300 000 kroner får økt skatt for rimelige nivåer på skattesatsen for alminnelig inntekt.