27.10.2000 Svar på spm. nr. 10 fra KRF, av 19.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4337

Spørsmål nr. 46, fra SVs stortingsgruppe, av 11. oktober 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hva blir budsjettvirkningen av å oppheve alle særregler i skatteopplegget knytta til skatteklasse 2? Vi vil gjerne ha svaret spesifisert på den enkelte post/kategori. Kan departementet også gi en oversikt over fordelingseffekten av et slikt forslag fordelt på inntekt og formue, i tillegg til en særlig oversikt over effekten for gruppen enslige forsørgere og pensjonister?"

Svar:
1.
Etter gjeldende regler lignes ektefeller i klasse 1 eller i klasse 2 for inntekt alt ettersom hvilken klasse som gir lavest skatt for ekteparet. Generelt sett vil det være lønnsomt for ektefeller å lignes sammen i klasse 2 hvis den ene ektefellen har ingen eller lav inntekt. Videre lignes enslige forsørgere i klasse 2. For skatt på formue lignes alltid alle ektepar, enslige forsørgere og enslige pensjonister i klasse 2. Om lag 8 pst. av alle inntektsskattytere blir lignet i klasse 2 etter gjeldende regler. Tilsvarende lignes om lag 3/4 av alle formuesskattytere som er i formuesskatteposisjon i klasse 2 for formue.

Hovedforskjellen mellom å lignes i klasse 1 og klasse 2 i inntektsskatten er størrelsen på personfradraget og innslagspunktene i trinn 1 i toppskatten. Regnet i kroner er fordelen størst for skattytere med én inntekt og der personinntekten overstiger innslagspunktet i toppskatten på 342 200 kroner i 2001. Maksimal fordel av å lignes i klasse 2 er 15 246 kroner. Av dette utgjør verdien av personfradraget 8 064 kroner. I tillegg utgjør det særskilte inntektsfradraget for skattytere i Nord-troms og Finnmark 30 000 kroner i klasse 2, mot 15 000 kroner i klasse 1. Dette gir en isolert skattefordel på 3 675 kroner.

Innslagspunktene i formuesskatten er videre noe høyere i klasse 2 enn i klasse 1. For enslige forsørgere og enslige pensjonister utgjør den maksimale skattefordelen av å bli lignet i klasse 2 for formue 140 kroner. Den obligatoriske sambeskatningen av ektepar gir tilsvarende en maksimal skatteøkning på 2 020 kroner ift. et samboerpar som lignes i klasse 1.

2.
I beregningene nedenfor er det er lagt til grunn at alle skattytere lignes i klasse 1 for inntektsskatt (personfradrag, særskilt fradrag i Nord-Troms og Finnmark og toppskatt). I tillegg oppheves skatteklasse 2 i formuesskatten ved å doble innslagspunktene for ektepar og ved at enslige pensjonister og enslige forsørgere lignes i klasse 1. Det er ikke gjort endringer i skattebegrensningsregelen ettersom nettoinntektsgrensene innenfor dette regelverket ikke er avhengig av skatteklasse.

Tabell 1 gir en oversikt over provenyvirkningene av å oppheve skatteklasse 2 etter et slikt beregningsopplegg i 2001 ift. Regjeringens forslag. Alle beløpene er angitt etter fradrag for endringer i skattefradrag.

Tabell 1 Provenyendringer etter skatteart som følge av å fjerne skatteklasse 2 ift. Regjeringens forslag. Negative tall betyr redusert skatt. Mill. kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 1 viser at provenyet fra formuesskatten reduseres med om lag 550 mill. kroner påløpt dersom formuesskatten i skatteklasse 2 oppheves. Dette skyldes at det etter gjeldende regler er relativt liten forskjell mellom klasse 1 og klasse 2 i formuesskatten, slik at ektepar kan få høyere formuesskatt enn to ugifte med tilsvarende formuer.

Tabellen viser at provenyet fra inntektsskatten øker med til sammen 1 735 mill. kroner påløpt. Årsaken til at nettoprovenyet fra trygdeavgiften (etter endring i skattefradrag) reduseres når klasse 2 oppheves, er at skattefradraget for skattebegrensningsregelen etter skatteloven § 78 øker når klasse 2 oppheves.

3.
Tabell 2 viser fordelingsvirkningene ift. Regjeringens forslag av å oppheve skatteklasse 2 for alle personer under ett. Denne gruppen inneholder de sosioøkonomiske gruppene lønnstakere, trygdede, selvstendig næringsdrivende og andre, jf. beskrivelsen i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.6.2. Tabellen viser at inntektsskatten i gjennomsnitt pr. person vil øke med om lag 500 kroner, mens formuesskatten blir redusert med i gjennomsnitt om lag 200 kroner.

Tabell 2 Beregnet endring i inntektsskatt og formuesskatt i forhold til Regjeringens forslag for alle personer ¹⁾> ved å oppheve skatteklasse 2. Negative tall betyr skattelettelser ²⁾>>

1)

For ektepar er samlet bruttoinntekt og skatt fordelt likt mellom ektefellene.
²⁾> Tallene er avrundet til nærmeste 100 kroner.
³⁾> Barnetrygd, småbarnstillegg og kontantstøtte er ikke inkludert i bruttoinntekten. Definisjon av bruttoinntekt framgår av avsnitt 2.6.2 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 3 viser fordelingsvirkningene av å oppheve skatteklasse 2 for den sosioøkonomiske gruppen trygdede. Denne gruppen består av personer som har høyere pensjonsinntekt enn lønnsinntekt. Dette innebærer at enslige forsørgere som mottar overgangsstønad er inkludert i denne tabellen i den grad trygdeinntekten er høyere enn lønnsinntekten. Tabellen viser at i gjennomsnitt vil inntektsskatten øke med om lag 100 kroner for trygdede som gruppe. Tabellen viser videre at denne gruppen skattytere får en gjennomsnittlig lettelse i formuesskatten på om lag 200 kroner, hovedsakelig som følge av at økte innslagspunkt i formuesskatten for pensjonistektepar betyr mer enn reduksjonen for enslige.

Tabell 3 Beregnet endring i inntektsskatt og formuesskatt i forhold til Regjeringens forslag for trygdede ¹⁾> ved å oppheve skatteklasse 2. Negative tall betyr skattelettelser ²⁾>>

1)

For ektepar er samlet bruttoinntekt og skatt fordelt likt mellom ektefellene.
²⁾> Tallene er avrundet til nærmeste 100 kroner.
³⁾> Barnetrygd, småbarnstillegg og kontantstøtte er ikke inkludert i bruttoinntekten. Definisjon av bruttoinntekt framgår av avsnitt 2.6.2 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 4 viser fordelingsvirkningene ift. Regjeringens forslag av å oppheve klasse 2 for enslige forsørgere med yngste barn under 18 år. I gjennomsnitt vil denne gruppen få en skatteskjerpelse i inntektsskatten på om lag 6 200 kroner pr. person. Skatteskjerpelsen øker klart med inntekt. Enslige forsørgere har i gjennomsnitt relativt lav formue og opphevelsen av klasse 2 har derfor om lag uendret virkning på formuesskatten.

Tabell 4 Beregnet endring i inntektsskatt og formuesskatt ved å oppheve skatteklasse 2 i forhold til Regjeringens forslag for enslige forsørgere med yngste barn under 18 år. Negative tall betyr skattelettelser ¹⁾>>

1)

Tallene er avrundet til nærmeste 100 kroner.
²⁾> Barnetrygd, småbarnstillegg og kontantstøtte er ikke inkludert i bruttoinntekten. Definisjon av bruttoinntekt framgår av avsnitt 2.6.2 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet.

Proveny- og fordelingsvirkningene i tabellene er beregnet ved hjelp av Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1998 (IF-98). Datagrunnlaget er framskrevet til 2001. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-98 er basert på et utvalg. Det er ikke tatt hensyn til tilpasninger som følge av omleggingene.