27.10.2000 Svar på spm. nr. 29 fra KRF, av 19.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4538

Spørsmål nr. 29, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 19.10.2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hva er provenyefekten av å innføre fritak for moms og investeringsavgift i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark, og hvordan vil dette virke inn på resten av landet?"

Svar:

Når det gjelder fritak for investeringsavgift i tiltakssonen så er det etter dagens regelverk fritak for arbeid på bygninger og faste anlegg i tiltakssonen. Et generelt fritak for investeringsavgift vil nok være mulig å praktisere. Et slikt fritak vil imidlertid åpne for omgåelser og avgiftsmotiverte tilpasninger .

Det er litt uklart hva som ligger i spørsmålet om fritak for merverdiavgift i tiltakssonen. I den grad det menes at omsetning av varer og avgiftsbelagte tjenester i tiltakssonen skal skje uten merverdiavgift betyr dette enten at alle som er avgiftspliktige etter merverdiavgiftsloven med virksomhet i tiltakssonen, skal ut av merverdiavgiftsmanntallet. Dette vil bety at slike virksomheter unntas med den virkning at det ikke foreligger fradragsrett på anskaffelser til virksomheten, og at det heller ikke skal betales utgående merverdiavgift av omsetningen. En annen mulig forståelse er at næringsdrivende i tiltakssonen skal få full fradragsrett for anskaffelser til virksomheten men slipper å beregne utgående avgift av omsetningen (0-sats).

Begge disse forslagene fremstår som radikale endringer av merverdiavgiftssystemet. I realiteten etableres et område med avgiftsfri omsetning, dvs. et slag "taxfree" område i Norge. Et slikt regionalt avgrenset område krever en helt ny administerering av merverdiavgiftssystemet, med krav til en slags "grensekontroll" inn og ut av sonen. Et slikt system vil skape problemer i forhold til mulig grensehandel med varer ut av sonen. Eksempelvis må det vurderes om det skal fastsettes kvoter når varer tas med ut fra sonen. Når det gjelder handel med tjenester vil problemstillinger vedrørende tjenester over landegrensene som er omtalt i kap 8.2 i Ot. prp. nr. 2 (2000-2001) oppstå i forhold til tjenester som omsettes mellom tiltakssonen og det øvrige Norge.

Endelig vises til at et slikt forslag vil reise problemstillinger i forhold til EØS avtalens regler om offentlig støtte. Dette vil både gjelde forslaget om merverdiavgiftsfritak og investeringsavgiftsfritak.

I OECD har Norge deltatt aktivt i arbeidet med tiltak mot skadelig skattekonkurranse. En etablering av et lavskatteområde i Norge vil virke uheldig i lys av dette arbeidet.

Det er gjort et grovt anslag på provenyvirkningen av momsfritak for Finnmark og Nord-Troms. Anslaget bygger på tall over bruttoprodukt fordelt på fylker i fylkesfordelt nasjonalregnskap. Det foreligger tall for bruttoprodukt for Finnmark, men ikke for Nord-Troms. Dette siste er anslått ut fra folketall i Nord-Troms, forutsatt at bruttoproduktet pr. innbygger i Nord-Troms er det samme som i Finnmark. Deretter er provenyeffekten anslått ut fra Finnmarks og Nord-Troms’ andel av BNP.

Anslaget indikerer at provenytapet fra moms og investeringsavgift ville bli i størrelsesorden 1 900 mill. kroner på årsbasis. Anslaget er usikkert. Det understrekes at det ikke er tatt hensyn til ulike tilpasninger, f.eks. mulige avgiftsunndragelser som følge av et slikt regionalt differensiert merverdiavgiftssystem.