27.10.2000 Svar på spm. nr. 30 fra Venstre, av 19.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4539

Spørsmål nr. 30, fra Venstres stortingsgruppe, av 19. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Jf. omtale i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001), kap 10.1.
"Beregninger som er gjennomført for Finansdepartementet viser at innføring av merverdiavgift med en sats på 9 prosent ikke vil gi noe merbelastning for disse sektorene samlet". Vi ber om å få innsyn i disse beregningene."

Svar:
Det er komplisert å beregne de samlede provenyvirkningene av en betydelig utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget. Virkningen av at for eksempel persontransporten kommer inn i merverdiavgiftssystemet og oppnår fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten, vil avhenge av hvilke andre tjenester som omfattes av en utvidelse av merverdiavgiftsplikten. Når en skal beregne den isolerte provenyvirkningen av å ta inn en sektor som eksempelvis persontransport i merverdiavgiftssystemet, må en også ta hensyn til virkningene for persontransporten av at merverdiavgiftsplikten utvides til flere tjenester som for eksempel rådgiving og konsulenttjenester. Ved utvidet avgiftsplikt for flere tjenester, vil persontransporten og andre virksomheter som er utenfor merverdiavgiftssystemet, i større grad enn i dag stå overfor merverdiavgiftspliktig tjenesteinnsats. Hvis persontransporten ikke kommer inn i merverdiavgiftssystemet og oppnår fradragsrett for inngående merverdiavgift, vil persontransporten stå overfor høyere kostnader enn i dag. Fordelen ved å komme inn i merverdiavgiftssystemet og oppnå fradragsrett for merverdiavgift er dermed større enn med dagens regler. For å beregne slike effekter er det behov for å benytte et verktøy hvor vare- og tjenesteleveranser mellom ulike næringer er spesifisert.

Statistisk sentralbyrås (SSB) nasjonalregnskap er et godt egnet verktøy for provenyberegninger av større endringer i merverdiavgiftssystemet. Statistikken er bygd opp rundt et forholdsvis detaljert vare- og tjenestekryssløp, dvs. en angivelse av vare- og tjenesteleveranser mellom produksjonssektorer og til sluttleveringer (privat og offentlig forbruk, eksport mv.). Denne forholdsvis detaljerte beskrivelsen av vare- og tjenesteleveransene gjør at nasjonalregnskapet er et av få verktøy som er egnet til å gjennomføre såpass komplisere beregninger som merverdiavgiftsutvidelsen krever. Det er imidlertid enkelte begrensninger knyttet til hvordan merverdiavgiftsregelverket kan implementeres i nasjonalregnskapet. Ikke minst gjelder dette for tjenesteleveransene, der både detaljeringsnivået er mindre og der statistikkgrunnlaget er dårligere, enn for vareleveransene. Samtidig er produksjonstiden på tallgrunnlaget relativt lang. Det er dermed usikkerhet knyttet til slike beregninger, men det må likevel anses å være den beste metoden for å gjennomføre slike komplekse beregninger.

I forbindelse med gjennomføringen av provenyberegninger er det i flere runder beregnet hvilken merverdiavgiftssats som gjør at merverdiavgiftsplikt for persontransporten og overnatting ikke gir merproveny til staten. Det er gjennomført slike beregninger med ulike forutsetninger om omfanget av merverdiavgiftsutvidelsen. Omfanget av en merverdiavgiftsutvidelse vil bl.a. påvirke hva for eksempel persontransporten kan trekke fra i inngående merverdiavgift og andelen av omsetningen av persontransport som kan trekkes fra i neste ledd som inngående merverdiavgift. Det samme vil valg om reduserte merverdiavgiftssats for enkelte tjenesteområder. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne tall for eksempelvis inngående merverdiavgift under ulike forutsetninger om omfanget av en merverdiavgiftsutvidelse.

I en tidligere beregning fra SSB (1997) har en kommet fram til at persontransporten ved en sats på 9 pst. ikke ville gi merproveny til staten. I dette tilfellet ble det lagt til grunn en bred merverdiavgiftsutvidelse uten reduserte satser. Omfanget av merverdiavgiftsutvidelsen var noe større enn Storvik-utvalgets forslag. For overnattingssektoren ble det beregnet at en sats på 11 pst. ikke ville gi merproveny. Dette skyldes at inngående moms på 23 pst. som kan fradragsføres tilsvarer merverdiavgiften som staten får i inntekt fra omsetningen av overnattingstjenester med en sats på 11 pst. I beregningen fra SSB ble det dermed lagt til grunn at overnattingssektoren som helhet ved en sats på 11 pst. ikke ville få økte kostnader.

Departementet har imidlertid i tråd med flertallet i Storvik-utvalget foreslått å avskjære fradragsretten for inngående merverdiavgift ved næringsdrivendes kjøp av overnattingstjenester bl.a. av kontrollhensyn.

Basert på tallmaterialet fra SSB ble det anslått at avskjæring av fradragsretten for overnattingstjenester med en sats på 23 pst. ville gi et merproveny som gjør at en provenynøytral merverdiavgiftssats på overnatting reduseres til 8 pst.

Hvis en ser persontransport og overnatting samlet, vil en merverdiavgiftssats som gir uendret proveny fra disse sektorene være 9 pst. Siden overnatting har en lavere provenynøytral sats enn persontransporten, vil dette trekke i retning av at den felles satsen er lavere enn tilsvarende sats for persontransporten. På grunn av at persontransporten er en betydelig større sektor målt i omsetning og proveny, vil en felles provenynøytral sats likevel være nærmere 9 pst. enn 8 pst. Beregningene av hvilke satser som gir uendret proveny for disse sektorene ble forelagt Stortinget i Regjeringen Bondeviks omtale av arbeidet med merverdiavgiftsreformen i Nasjonalbudsjettet 2000.

Beregningene av hvilke satser for persontransport og overnatting som ikke gir merproveny til staten er oppdatert i flere omganger senest i inneværende år. Disse beregningene har, selv om de har lagt til grunn ulike forutsetninger om omfanget av merverdiavgiftsutvidelsen, vist seg å være relativt robuste resultater.