Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4539

Spørsmål nr. 45, fra Venstres stortingsgruppe, av 19.10, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hvilken effekt vil det ha på budsjettindikatoren å:

1. Fjerne investeringsavgiften?
2. Ikke innføre konjunkturavgiften?
3. Øke merverdiavgiften med henholdsvis 1 og 2 pst.?
4. Henholdsvis øke og senke satsen på alminnelig skatt med 1 og 2 pst?
5. Innføre obligatorisk sparing med 1 pst av all pensjonsgivende inntekt?
6. Gi 1 mrd. kr. i gjeldslette til u-land?
7. Kjøpe forsvarsmateriell i utlandet for 1 mrd. (uten gjenkjøp i 2001)?
8. Ettergi eksempelvis 10 mrd. kr. i gjeld til kommunene mot å redusere overføringene med 750 mill. (7,5 pst)?"

Svar:

Effekten på budsjettindikatoren av politikkendringene a) - h) kan illustreres ved å ta utgangspunkt i de direkte virkningene på budsjettoverskuddet. I tillegg til de direkte virkningene, vil endringene også påvirke budsjettoverskuddet indirekte gjennom virkninger på aktivitetsnivået i økonomien. De indirekte virkningene har sammenheng med at statens skatteinntekter og utgifter til arbeidsledighetstrygd påvirkes når aktivitetsnivået endres. Ved beregninger av det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettoverskuddet, vil en korrigere for disse indirekte virkningene. Budsjettindikatoren tar derimot ikke hensyn til at ulike inntekter og utgifter på statsbudsjettet har forskjellig virkning på økonomien, jf. drøftingen i avsnitt 3.2.5 i Nasjonalbudsjettet 2001.

For punktene a) - e) samt g) kan virkningene på budsjettindikatoren oppsummeres som i tabell 1. Når det gjelder gjeldslette til u-land, gjennomføres norsk gjeldsettergivelse under gjeldsplanen som ble lansert i 1998 uten at bistandsbudsjettet eller andre deler av statsbudsjettet belastes, jf. forslag til romertallsvedtak XIII under Utenriksdepartementet i Gul bok 2001. Gjeldsettergivelsen over gjeldsplanen vil imidlertid på samme måte som utgifter over bistandsbudsjettet bidra til å svekke statsfinansene. Dersom det er aktuelt å ettergi gjeld for land som ikke dekkes av gjeldsplanen, eller bidra til øvrige gjeldslettetiltak gjennom multilaterale institusjoner, finansieres dette over statsbudsjettet, i det alt vesentlige over kap. 166, post 70.

En gjeldslette på 10 mrd. kroner for kommunene vil isolert sett redusere budsjettoverskuddet for staten med dette beløpet i det året lettelsen gis. På samme måte vil reduserte overføringer på 750 mill. kroner øke budsjettoverskuddet for staten. En overføring til kommunene knyttet til nedbetaling av gjeld vil imidlertid kunne ha en annen innvirkning på økonomien enn øvrige overføringer til kommunene. Virkningene vil blant annet kunne avhenge av betingelsene knyttet til overføringen, for eksempel hvilke typer lån som skal nedbetales og hvilke kontrollmuligheter en har. Selv om det i prinsippet settes krav om at overføringene benyttes til å nedbetale lån, vil driftsutgiftene og aktiviteten likevel kunne øke. Dette skyldes blant annet at kommunene kan lånefinansiere en større andel av øvrige investeringer enn de ellers ville gjort. Den samlede virkningen av et slikt tiltak er derfor svært usikker.

Tabell 1Direkte virkning på budsjettoverskuddet og virkning på budsjettindikatoren av ulike politikkforslag i 2001

1) Innbetalte størrelser, millioner kroner.
Alle endringene er regnet iverksatt 1. januar.

Utformingen av finanspolitikken og vurderinger av hvordan alternative finanspolitiske opplegg virker inn på det økonomiske aktivitetsnivået må bygge på fullstendige makroøkonomiske analyser. Blant annet fordi budsjettindikatoren ikke tar hensyn til at forskjellige offentlige utgifter og inntekter har ulik virkning på den innenlandske økonomien, kan ikke en slik indikator erstatte helhetlige analyser av budsjettpolitikken når en skal fastslå den faktiske virkningen på økonomien av et nærmere bestemt budsjettopplegg.

Et eksempel på dette er innføring av obligatorisk sparing, som ikke direkte vil påvirke budsjettoverskuddet, og dermed heller ikke budsjettindikatoren. I den grad obligatorisk sparing påvirker privat etterspørsel, vil dette indirekte ha effekt på budsjettoverskuddet og den økonomiske aktiviteten. I beregningen av budsjettindikatoren justerer en for endringer i aktivitetsnivået, og selv om endret sparing har effekter på den økonomiske aktiviteten, vil ikke budsjettindikatoren fange opp dette. I de fullstendige makroøkonomiske analysene vil en imidlertid ta hensyn til virkninger på etterspørsel, produksjon og sysselsetting av ordninger som påvirker spareatferden.