Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4539

Spørsmål nr. 59, fra Venstres stortingsgruppe, av 19.10, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Stats- og Nasjonalbudsjettet inneholder få vurderinger av hvilke konsekvenser det vil ha for økonomien dersom tilbudet av arbeidskraft øker. Hvis det er mulig å beregne hvordan økt tilbud av arbeidskraft vil slå ut på de viktigste makroøkonomiske indikatorene, som konsum, lønn, BNP osv., ber vi om beregninger av et økt arbeidstilbud på henholdsvis: 10 000, 20 000, 30 000, 40 000, 50 000."

Svar:

Økt arbeidstilbud vil på kort sikt kunne bidra til økt sysselsetting og produksjon i de deler av økonomien hvor aktiviteten i dag begrenses av tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Økt arbeidstilbud vil også føre til redusert press i arbeidsmarkedet, og dermed bidra til å dempe lønnsveksten. Lavere lønnsvekst bidrar til lavere vekst i husholdningenes disponible inntekter, noe som fører til lavere vekst i privat konsum, boliginvesteringene og boligprisene. Samtidig innebærer lavere lønnsvekst at det blir mer lønnsomt å benytte arbeidskraft. Økt sysselsetting målt i timeverk vil til en viss grad - men ikke fullt ut - motvirke lavere vekst i husholdningenes inntekter som følge av lavere lønnsvekst. Over tid vil lavere lønnsvekst føre til en bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen, og dermed bidra til å øke aktiviteten i industrien.

Et hovedproblem i den nåværende konjunktursituasjon er stor mangel på arbeidskraft, bl.a. innenfor helse- og sosialsektoren, private tjenesteytende næringer, byggenæringen. En vesentlig svakere vekst i arbeidsstyrken enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2001, vil føre til klare begrensninger i handlingsrommet for å videreutvikle velferdsordningene, samtidig som risikoen øker for at norsk økonomi går inn i en situasjon med vesentlig sterkere kostnadsvekst enn lagt til grunn. I kapittel 2.2 i Nasjonalbudsjettet 2001 illustreres virkningene av en slik utvikling hvor veksten i arbeidsstyrken blir vesentlig lavere som følge av ytterligere økning i uføre- og tidligpensjonering, og en fortsatt økning i sykefraværet.

På lengre sikt vil utviklingen i aktivitetsnivået være bestemt av tilgangen på arbeidskraft, utviklingen i realkapitalbeholdningen og produktivitetsveksten i økonomien. Et grovt anslag viser at økt arbeidstilbud med 10 000 personer, det vil si 0,4 pst. målt som andel av arbeidsstyrken i et langsiktig perspektiv, vil øke produksjonspotensialet i fastlandsøkonomien med drøyt 0,3 pst. Det er da lagt til grunn at økningen i arbeidstilbudet også fører til en oppbygging av realkapitalbeholdningen i privat sektor som en tilpasning til økt bruk av arbeidskraft. Effekten av en økning i arbeidstilbudet med 50 000 personer kan på tilsvarende måte anslås til om lag 1^2 pst. økning i nivået på BNP for Fastlands-Norge i et langsiktig perspektiv.