27.10.2000 Svar på spm. nr. 65 fra Høyre, av 19.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4537

Spørsmål nr. 65, fra Høyres stortingsgruppe, av 19. oktober 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"En mulig omlegging av det særskilte fradraget i arbeidsinntekt er å gjøre dette om til et prosentvis fradrag kombinert med øvre og nedre grenser, dvs. etter samme mønster som minstefradraget. Under forutsetning av at nedre grense settes lik Regjeringens forslag på 31 800 kroner, hva blir provenyvirkningene ved en slik omlegging dersom prosentsatsen for fradrag settes til hhv. 23, 24, 25 eller 26 pst, i kombinasjon med øvre grense på hhv. 40 300 kroner, 40 800 kroner, 41 300 kroner og 41 800 kroner? Hvilke endringer i marginalskatten vil disse endringene føre til? Av hensyn til det videre arbeidet med budsjettet bes det om et raskest mulig svar."

Svar:
Tabell 1 viser provenyvirkningene ved de ulike kombinasjonene av øvre grense og sats i det særskilte fradraget i arbeidsinntekt som er skissert i spørsmålet. Det er lagt til grunn at nedre grense i det særskilte fradraget er 31 800 kroner. Provenyberegningen er regnet i forhold til Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2001.

Tabell 1 Provenyreduksjoner ved ulike kombinasjoner med øvre grense og sats i det særskilte fradraget for arbeidsinntekt. Mill. kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Det er ikke tatt hensyn til tilpasninger som følge av omleggingene. Provenyvirkningene i tabell 1 er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1998 (IF-98). Datagrunnlaget er framskrevet til 2001. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-98 er basert på et utvalg.

Særskilt fradrag i arbeidsinntekt er et alternativ til minstefradrag for lønnstakere. Etter Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2001 vil det lønne seg å bli lignet etter det særskilte inntektsfradraget i stedet for minstefradraget hvis man har en arbeidsinntekt som er lavere enn

144 500 kroner. Overstiger arbeidsinntekten dette beløpet vil minstefradraget gi lavere skatt. Dersom lønns- og pensjonsinntekten er mellom 144 500 kroner og 183 200 kroner fastsettes minstefradraget ut fra prosentsatsen i fradraget, mens det gis etter øvre grense på 40 300 kroner hvis inntekten overstiger 183 200 kroner. Marginalskatten utgjør 29,6 pst. når minstefradraget gis etter sats, mot 35,8 pst. når det gis etter øvre grense (før ileggelse av ev. toppskatt).

Forslaget til endring av det særskilte fradraget i arbeidsinntekt vil gjøre det lønnsomt for alle lønnsmottakere å bli lignet etter dette fradraget. Dette innebærer at minstefradraget i praksis kun vil gis i pensjonsinntekter. Tabell 2 angir de ulike inntektsintervall for når det særskilte fradraget gis etter sats ved de ulike kombinasjonene til endringer av dette fradraget. Tabellen viser også hva marginalskattesatsen blir i disse intervallene.

Tabell 2 Endringer i marginalskatter for ulike kombinasjoner sats og øvre grense i det særskilte fradraget i arbeidsinntekt. Inntektsintervall er i kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Tabellen viser at personer med inntekt i de oppgitte inntektsintervallene for fradraget vil få noe lavere marginalskatt innenfor dette opplegget enn etter Regjeringens forslag som følge av at satsen i fradraget er høyere. Personer med inntekt mellom øvre grense i de angitte inntektsintervallene og 183 200 kroner får økt marginalskatten fra 29,6 pst. til 35,8 pst. Satsøkningen bidrar også til at færre personer får fastsatt fradraget etter nedre grense, mens flere personer vil få fradraget etter øvre grense.

Et slikt system innebærer i praksis at gjeldende minstefradrag får betydning for pensjonister, mens lønnstakere benytter det særskilte fradraget i arbeidsinntekt. Forskjellen mellom ordningene er imidlertid relativt liten (forskjellig nedre og øvre grense og forskjellig sats), jf. også provenyvirkningene i tabell 1. Dersom formålet er å styrke motivene til arbeid, er det etter departementets syn ikke åpenbart at det mest hensiktsmessige er å ha to slike parallelle fradragsordninger. En eventuell større omlegging av skattereglene krever imidlertid ytterligere utredning.