27.9.2000 - Svar på tilleggsspørsmål fra Høyres stortingsgruppe vedr. Ot.prp. nr. 73 (1999-2000)
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I
Utgiver: Finansdepartementet
Brev | Dato: 27.09.2000
Høyres stortingsgruppe
| |||
Deres ref | Vår ref | Dato | |
bob\b\20000915\børsloven | 2000/4113 FM TM | 27.09.2000 | |
Tilleggsspørsmål vedr. Ot.prp. nr. 73 (1999/2000) – Børsloven
Det vises til Deres brev av 15. september 2000 mottatt i departementet 19. september 2000. Brevet gjengis i sin helhet.
"Jeg viser til Deres svar 9/9-2000 til saksordfører på hennes henvendelse om oversendelse av lovavdelingens betenkning knyttet til disponeringen av provenyet ved omdanning av Oslo Børs. På side 2, pkt. 2.5 andre og tredje avsnitt behandles bl.a. dette spørsmålet: "Ordlyden i Grunnlovens § 105 kan isolert sett trekke i retning av at også selveiende institusjoner som er opprettet av Staten, nyter vern etter Grunnlovens § 105. Lovavdelingen antar likevel at den grensen som lovgivningen i dag trekker mellom statlig eiendom og selveiende institusjoner ikke er avgjørende ved tolkning av Grunnlovens § 105." Den kapital som er skapt på børsens virksomhet er bl.a. betaling for børsmedlemskap, notering og andre tjenester. De brukerne som har knyttet til børsen gjennom mange år, finner det åpenbart svært urimelig at Staten skal benytte denne omdanningen til å inndra disse verdiene. Det skaper ikke bedre omstendigheter omkring forslaget at det synes å hefte juridisk usikkerhet ved en slik løsning. Mener finansministeren at hele salgsprovenyet kan inndras til fordel for Staten på et så spinkelt grunnlag som at lovavdelingen antar at dette ikke er i strid med Grunnloven? Kan statsråden utdype hvilke tanker han har gjort seg rundt prosessrisikoen i nærværende forhold?" |
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at understrekningen av ordet "antar" i Deres sitat fra lovavdelingens betenkning ikke forekommer i betenkningen.
Innledningsvis viser jeg til at et samlet utvalg, hvor børsens brukere var tungt representert, var av den oppfatning at de betalte avgifter utgjør en forretningsmessig godtgjørelse for de tjenester børsen har levert og at det ikke foreligger noe grunnlag for å kreve kompensasjon eller tilbakebetaling av for mye innbetalte avgifter i denne sammenheng (NOU 1999:3 s. 251 og s. 254). Departementet var enig med utvalget i dette, jf. proposisjonen s. 179. Jeg har på denne bakgrunn vanskelig for å se at det skulle være fornuftig grunnlag for å påstå at Regjeringens lovforslag innebærer noen urimelighet overfor disse brukerne.
Det er vanlig at forvaltningsorganer anvender terminologi som "antar" eller "mener". Som kjent er det domstolene, i siste instans Høyesterett, som avgjør rettslige spørsmål med bindende virkning.
Justisdepartementets lovavdelings betenkning inneholder en grundig juridisk drøftelse med en klar konklusjon om at det ikke vil være grunnlovstridig å bestemme i børsloven at formuen som oppstår ved salget av aksjene i børsen skal overføres til staten. Dette framgår etter min mening klart når betenkningen leses i sin helhet.
Jeg vil tilføye at et eventuelt søksmål i tilfelle ville måtte baseres på en påstand om at Stortingets lovvedtak ikke er i overensstemmelse med Grunnloven § 105. Proposisjonen gir uttrykk for Regjeringens syn om at lovforslaget ikke er i strid med Grunnlovens § 105. Det følger av dette at jeg har vurdert både sannsynligheten for et eventuelt søksmål og dermed også risikoen for å tape et eventuelt søksmål, som liten.
Med hilsen
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
Gjenpart: | Stortingets Finanskomite v/saksordfører Siv Jensen |