30.10.2000 Spørsmål nr. 90-106, fra SVs stortingsgruppe, av 17.10.2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

Finansdepartementet
30.10.2000
Vårt journalnr: 00/4530

Spørsmål nr. 90-106, fra SVs stortingsgruppe, av 17.10.2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

Spørsmålene er forelagt Forsvarsdepartementet, som har utarbeidet svarene.

Spørsmål 90

"Kan vi få ei nærare spesifisering av budsjettering/tenkt bruk av dei midla (ca 400 mill) som i følge St prp nr 1 2000-2001 er overført til kap 1725 post 01 som følge av prosjekt ARGUS (sjå forsvarsbudsjettet side 67)?"

Svar:

Avsetningen i.f.m. Program ARGUS i 2001 ligger i sin helhet på kapittel 1725, budsjettserienummer 1510 og er finansiert ved nedtrekk innenfor den ordinære forsvarsrammen. Totalbeløpet er på ca 400 mill. kroner, og det skal dekke avgangsstimulerende tiltak, lønn til personell som er tilbeordret Program ARGUS, samt prioriterte investeringer og drift for å kunne fortsette omstillingen i Forsvaret. Reduksjoner i det foreslåtte beløp vil svekke/ta bort ledelsesapparatet for kontroll og iverksetting av omstillingstiltakene i Forsvaret samt hindre at allerede igangsatte avgangsstimulerende tiltak kan finansieres. Avsetningen kan således ikke ses på som "frie midler".

Spørsmål 91

"Er det budsjettert med midlar til prosjekt ARGUS over kapittel 1720 i budsjettet for 2001 ?"

Svar:

Samtlige midler til Program ARGUS er foreslått bevilget over kapittel 1725. Det avsatte beløp er finansiert innenfor rammen ved at det er foretatt nedtrekk på andre kapitler i forhold til de forventede innsparinger på andre områder.

Spørsmål 92

"Kan vi få eit overslag over budsjettverknaden for 2001 av å ta vekk 50 militære stillinger på mellomnivå (kaptein, major, oblt.) i Forsvarets Overkommando ?"

Svar:

I forbindelse med omorganiseringen ved Forsvarets overkommando er det allerede i budsjettforslaget tatt ut tentative personellinnsparinger på 200 årsverk fra 1 sep 2001 når "nye FO" etter planen skal være operativ.

Mulighetene for ytterligere reduksjon vil etter Forsvarsdepartementets vurdering avhenge av arbeidet som skjer i forbindelse med langtidsproposisjonen vedrørende Forsvarets øverste ledelse.

50 årsverk (ikke operativ tjeneste) utgjør kostnader på 19 451 700 kr, basert på en gjennomsnittssats fra Luftforsvarsstaben på 389 034 kr. Satsen inkluderer: Fast lønn og lønnsmessige tillegg, variable tillegg, herunder overtid etc., kompensasjon for vakt og øving, arbeidsgiveravgift og sosiale omkostninger, gjennomsnittlig reise/opphold, unntatt ifm. utdanning, evt. øvingsutgifter, samt øvrig administrativ drift, herunder teletjenester, porto og kontorhold.

Da det ikke er mulig å si opp militært personell må man ta med i betraktningen at det for alt personell må beregnes en kompensasjon for avgang det første året med en gjennomsnittssats på 356 000 kr. Dette utgjør kostnader på 17 800 000 kr. Gjennomsnittssatsen vil avta med årene. Dette betyr at avgangsstimulerende tiltak ikke gir vesentlige innsparinger før etter noen år.

Spørsmål 93

"Kva er den samla kostnaden i 2001 ved Norge sine militære misjonar i utlandet, finansiert over kapittel 1720 ?"

Svar:

Utgiftene til Norges militære misjoner i utlandet for 2001 er på ca 280 mill. kroner. Dette inkl alle enheter i utlandet som er foreslått finansiert over kapittel 1720, herunder også attaché-stillingene.

Spørsmål 94

"Kva er budsjettverknaden for 2001 av å legge ned sentralstaben i Forsvarets Overkommando ?"

Svar:

I forbindelse med den pågående omorganisering ved Forsvarets overkommando vil også sentralstaben bli berørt. Dagens struktur i FO vil om relativt kort tid og i løpet av 2001 bli vesentlig endret, og de ansvarsområder og arbeidsoppgaver som sentralstaben har hatt, vil inngå i og styrkes i "nye FO". Innsparingene i 2001 ved å nedlegge sentralstaben vil således bli minimale.

Spørsmål 95

"Kva er budsjettverknaden for år 2001 av å redusere overføringa til Forsvarets Overkommando over kapittel 1720 med 5 % ?"

Svar:

Til Forsvarets Overkommando er det i budsjettforslaget avsatt 382,6 mill. kroner. 5% av dette utgjør 19,1 mill. kroner. En reduksjon på 5 % på den foreslåtte tildeling til Forsvarets overkommando vil medføre at det ikke vil være lønnsmessig dekning for det personell som etter planen skal tjenestegjøre ved Overkommandoen i 2001. Skal reduksjonen likevel gjennomføres innenfor Overkommandoens samlede budsjett, må den tas av det øvrige driftsbudsjettet, som utgjør 119,3 mill. kroner av totalbudsjettet på 382,6 mill. kroner.

Overkommandoen er som tidligere omtalt under svar på spørsmål nr 92 redusert med 200 årsverk, og budsjettforslaget er derfor allerede redusert med 32 mill. kroner. En ytterligere reduksjon vil ikke kunne gjennomføres uten at det får store konsekvenser for driften av FO. Etter Forsvarsdepartementets vurdering vil dette være meget vanskelig å innpasse uten at det vil gå utover den pågående omstilling i Forsvaret.

Spørsmål 96

"Kva er budsjettverknaden for år 2001 av å redusere overføringa til Vernepliktsverket med 5 % ?"

Svar:

Til Vernepliktsverket (VPV) er det i budsjettforslaget avsatt 126,3 mill. kroner. 5% av dette utgjør 6,3 mill. kroner. Ettersom arbeidsstokken ikke reguleres med tildeling av midler, må reduksjoner tas innenfor det øvrige driftsbudsjettet som utgjør 28,9 mill. kroner av VPVs totalbudsjett på 126,3 mill. kroner.

Dersom VPV ikke får tildelt de midler som er foreslått for 2001, vil etaten etter Forsvarsdepartementets vurdering ikke ha det nødvendige ressursgrunnlag for å kunne gjennomføre de oppgaver den i.h.t. instruks skal utføre for at Forsvaret bl.a. får innkalt nødvendig personell til førstegangstjeneste og repetisjonsøvelser. VPV har i tillegg til tidligere oppgaver også overtatt nye oppgaver fra andre departement. Driftsbudsjettet til VPV er også allerede på "sparebluss", slik at eventuelle ytterligere reduksjoner raskt vil få uheldige konsekvenser slik det er beskrevet ovenfor.

Spørsmål 97

Kan vi få eit overslag over budsjettverknaden for 2001 av å halde trenings- og øvingsaktiviteten i Hæren på same (real)nivå som i 2000 ?"

Svar:

Innenfor den gitte tidsfrist har det ikke vært mulig å konstruere en økonomisk beregning for hva Hæren trenger som tilleggsbevilgning på kapittel 1731 for å kunne holde trening og øving på 2000-nivå.

Spørsmål 98

"Kva er budsjettverknaden for 2001 av å halde utgiftene til drivstoff og ammunisjon på same (real)nivå som i år 2000 ?"

Svar:

Innenfor den gitte tidsfrist har det ikke vært mulig å svare på spørsmålet.

Spørsmål 99

"Kan vi få eit overslag over budsjettverknaden for 2001 av å halde trenings- og øvingsaktiviteten i Sjøforsvaret på same (real) nivå som i 2000 ?"

Svar:

Dersom Sjøforsvaret skulle operere den samme seilende struktur i 2001 som i 2000 ville det bety at kostnadsøkningene måtte bli kompensert. For Sjøforsvaret er dette grovt sett avgifts- og prisøkning på drivstoff, som for kapittel 1732 er beregnet til ca 40 mill. kroner.

Med tanke på at spørsmålstillingen legger opp til en sammenligning med nivået i 2000, må det legges til at Sjøforsvaret i dette året har iverksatt ekstraordinære tiltak som tæring på beredskapslagre av drivstoff og omlegging av seilingsaktiviteten for å sikre gjennomføring av et årsprogram som er definert til å være et minimum i forhold til å kunne opprettholde eksisterende kompetanse. Ytterligere midler må eventuelt tilføres over tid for å kunne bygge opp igjen tapt kompetanse.

Spørsmål 100

"Kva er budsjettverknaden for 2001 av å ha det same talet seglingsdøgn for eskortefartøy, u-båtar og mineryddarar som i hhv 1998 og 2000 ?"

S var:

Av totaløkonomiske årsaker ble strukturelle og aktivitetsmessige tiltak iverksatt over tid for å tilpasse Sjøforsvaret til den økonomiske realiteten. Som en konsekvens av dette ble Storm-klassen MTB’er tatt ut av operativ tjeneste og fremmet for utfasing, antall seilende UVB’er ble redusert til 4 ULA og 2 KOBBEN, fregatten KNM Stavanger ble lagt i bøye og en ønsket økning av førstegangstjenestens lengde i Kystartilleriet ble utsatt i tillegg til at det generelle aktivitetsnivået også i Sjøforsvaret måtte reduseres.

Som forsterkende faktorer i dette bildet skal Sjøforsvaret i 2000 innføre kontrakter i forbindelse med fredstjenesteloven (ca 18 mill. kroner), øke antall stillinger i Marinejegerkommandoen (ca 10 mill. kroner) og finne inndekning for prosjektgjennomføringskostnader for nye fregatter (36,9 mill. kroner). Det unormalt og uforutsette høye prisnivået på bunkers forsterker bildet ytterligere.

For å tilpasse Sjøforsvarets aktivitet til dette, er det i 2000 iverksatt tiltak for å sikre at Marinen ble satt i stand til å kunne produsere et minimums årsprogram. Dette skjer bl.a. ved at en del aktivitet hos Marineinspektøren er kansellert, seilingsmønsteret er endret og det er gitt prinsipiell tilslutning til å tære på drivstofflagre. I tillegg har samtlige avdelinger i Sjøforsvaret fått sine budsjetter redusert.

Spørsmålet fra SVs stortingsgruppe viser spesifikt til eskortefartøyer, undervannsbåter og mineryddere. Det er ikke mulig for Sjøforsvaret innenfor den tiden som har vært til rådighet og gi et svar på et slikt detaljeringsnivå. Imidlertid representerer nevnte fartøystyper sammen med MTB’er de definitivt største kostnadsbærende strukturelementer i Marinen slik at den innledende beskrivelsen av kostnadsøkninger som har måttet tas innenfor Sjøforsvarets ramme, langt på vei også blir svaret på hva som må til av budsjettøkning for å kunne videreføre aktivitetsnivået fra 1998. I sum utgjør dette 180-200 mill. kroner. Det må utvises varsomhet med å øve enheter som det ikke er bestemt om skal inngå i ny struktur, da dette ikke vil være totaløkonomisk forsvarlig.

Spørsmålet blir imidlertid en teoretisk problemstilling all den tid Sjøforvaret fortløpende må iverksette tiltak for å gjøre tilpasninger til budsjettrammen samt at en sammenligning med for eksempel 1998 vil være å se bakover i gammel struktur. Dersom aktiviteten skulle økes til for eksempel 1998-nivå, vil i stor grad tiltakene være relatert til at fartøyer må tas inn igjen i operativ tjeneste. Dette krever en personell- og kompetansesammensetning som det kan ta tid å bygge opp.

Spørsmål 101

"Kan vi få eit overslag over budsjettverknaden for 2001 av å halde trenings- og øvingsaktiviteten i luftforsvaret på same (real)nivå som i 2000 ?"

Svar:

Tentative anslag indikerer et merbehov i forhold til foreslått tildeling på kapittel 1733, Luftforsvaret, på over 400 mill. kroner dersom aktiviteten for 2001 skal videreføres på 2000-nivå. Dette er beregnet ut fra dagens prisnivå på bl.a. drivstoff samt dagens dollarkurser. Luftforsvaret planlegger innenfor den foreslåtte tildeling å opprettholde et begrenset nivå på øvelser i 2001 som for 2000, med vekt på Forsvarssjefens prioriterte øvelser. All repetisjonstrening vil bli prioritert mot Forsvarssjefens høyest prioriterte øvelse Joint Winter 01, og mot NATO Air Meet ved Ørland hovedflystasjon. Generell styrkeproduksjon, herunder flytimer, vil bli forsøkt holdt på tilnærmet inneværende års nivå.

Spørsmål 102

"Kva er budsjettverknaden for 2001 av å ha det same talet flytimar for F-16 som i hhv. 1998 og 2000 ?"

Svar:

Innenfor den gitte tidsfrist har det ikke vært mulig å svare på spørsmålet.

Spørsmål 103

"Kan departementet gje eit anslag over kor store delar av bevilgningane for 2001 til nye fregattar over kapittel 1760 som det er inngått forpliktande kontraktar for ?"

Svar:

Sjøforsvaret har inngått en kontrakt på totalt 11 319,9 mill. (2000-)kroner som forplikter utbetalinger på 1 366,4 mill. (2000-)kroner for 2001.

Spørsmål 104

"Kan departementet gje eit anslag over kor store delar av bevilgningane for 2001 til pansra spesialkjørety over kapittel 1760 som det er inngått forpliktande kontraktar for ?"

Svar:

Prosjektet ble godkjent med en økonomisk ramme på 1 339 mill. kroner. Ved utgangen av år 1999 var totalt 881 mill. kroner forbrukt. Det er forventet forpliktet pr utgangen av 2000 ytterligere 312,3 mill. kroner. Av dette forfaller 125,6 mill. kroner til utbetaling i 2000 og det som da er forventet forpliktet i 2001 er 184,1 mill. kroner. I dag gjenstår kun 2,6 mill. kroner for 2001 som er forpliktet.

Spørsmål 105

"Kan departementet gje eit anslag over kor store delar av bevilgningane for 2001 til nytt rakettartilleri Odin 2 over kapittel 1760 som det er inngått forpliktande kontraktar for ?"

Svar:

Prosjektet nytt rakettartilleri ble godkjent med en økonomisk ramme på 2 841 mill. kroner. Ved utgangen av år 1999 var totalt 594,8 mill. kroner forbrukt. Det er forventet forpliktet pr. utgangen av 2000 ytterligere 607 mill. kroner. Av dette forfaller 12 mill. kroner til utbetaling i 2000 og det som da er forventet forpliktet for perioden 2001 og senere er 593,80 mill. kroner. Av dette vil 1 mill. kroner forfalle til betaling i 2001.

Prosjekt ODIN II ble godkjent med en økonomisk ramme på 520 mill. kroner. Ved utgangen av år 1999 var totalt 65,1 mill. kroner forbrukt. Det er forventet forpliktet pr. utgangen av 2000 ytterligere 233,7 mill. kroner. Av dette forfaller 31,3 mill. kroner til utbetaling i 2000 og det som da er forventet forpliktet for perioden 2001 og senere er 204,7 mill. kroner. Av dette vil p.t. 78,5 mill. kroner forfalle til betaling i 2001.

Spørsmål 106

"Kan Finansdepartementet gjere greie for dei økonomiske konsekvensane av ikkje å gjere innkjøp i følge dei kontraktane som er inngått om kjøp av nye fregattar ?"

Svar:

For Forsvarsdepartementet er det uklart hva som menes med spørsmålet. Sjøforsvarets forsyningskommando har undertegnet forpliktende kontrakter med Bazan og andre leverandører i perioden 2001 til og med 2010 for 11 319,9 millioner (2000)-kroner. Dersom det det spørres om er hva som vil være konsekvensen av å bryte kontrakten, er erfaringene fra andre prosjekter at kostnadene blir nesten de samme som om prosjektet blir gjennomført. Et nøyaktig tall for beløpet vil først kunne fremkomme etter eventuelle nye forhandlinger om terminering av prosjektet.